Njuike sisdollui
Bargodoaibma

Feltarbeid: lav

Lav er en sopp som lever i symbiose med en alge. Lav er utbredt over hele landet, fra ytterste kyststrøk til høyeste fjell, og finnes også på Svalbard. I denne oppgaven skal du arbeide med lav fra fjellet og lære mer om lav generelt.
En villrein bøyer hodet ned mot bakken for å spise lav. Foto.
Reinlav er en viktig del av føden til villreinen. Govva: Steinar Myhr / CC BY-NC-SA 4.0

Lav – sopp og alge samarbeider

Lav regnes gjerne til soppene, men skiller seg fra andre sopper ved at den inngår i et samspill med en alge som driver fotosyntese. Soppdelen av laven tar opp mineraler og vann som algen også har bruk for, mens algen gjennom fotosyntesen produserer sukker som soppen har bruk for. Soppen bidrar også ved å forme et slags drivhus for algen og beskytte den mot ultrafiolett lys.

I dette tverrsnittet er soppen illustrert som en flat, gul substans med mange hulrom tett i tett bortover. Soppen er delt i to slike lag, og mellom dem er det et større hulrom, hvor gule stengler fra substansene strekker seg inn fra hver side. Innimellom stenglene er det grønne klumper, som forestiller algene. Ned fra det nederste sopplaget går det røtter. Illustrasjon.
Govva: Knut Høihjelle / CC BY-SA 4.0

Soppen (mykobionten) gir laven form og farge og er oftest den dominerende delen av laven, mens algene (fotobionten) lever inni soppen under overflaten på laven.

Laven kan sette ned livsfunksjonene sine til et minimum og tåle langvarig tørke.

Lav deles gjerne inn i grupper etter hvordan de ser ut og vokser:

  • busklav (for eksempel reinlavene)

  • skorpelav (for eksempel kartlavene)

  • bladlav (for eksempel kvistlav, islandslav)

Hensikt

I dette feltarbeidet skal dere arbeide med lav fra fjellet og lære mer om lav generelt.

Utstyr
  • bestemmelseslitteratur for lav
  • GPS
  • kamera eller mobiltelefon med kamera
  • skriveunderlag og blyant
  • målebånd eller oppmålt tau med knuter for hver meter

Framgangsmåte

  1. Når dere går fra lavlandet og opp i høyfjellet: Forsøk å legge merke til om det er noen forandringer i sammensetningen av lavarter.
  2. Prøv å lage en oversikt over hvor mange lavarter dere kan finne innenfor et avgrenset område, for eksempel en stor rullesteinsblokk, en bergflate eller en slette. Området kan for eksempel være 4 × 4 meter eller større. Merk opp området med tau eller målebånd.
  3. Merk av området på et kart, eller registrer posisjonen og høyden over havet med GPS.
  4. Fotografer lavartene i ruta, prøv å artsbestemme dem, og finn ut hvilken art som dominerer. Hvor stor del av arealet er dekket av lav? Ta notater.
  5. Velg ut noen kolonier med kartlav, mål diameteren på koloniene, og prøv å beregne hvor gamle de er. I Norge vokser kartlav 1 mm per år.

  6. Mål opp et bestemt areal på en horisontal flate av berget (for eksempel 0,5 × 0,5 meter), og registrer hvor mange kolonier med lav som vokser her totalt:

    1. Hvor mange av koloniene er kartlav?
    2. Hva finner dere ut?
  7. Gjenta denne registreringen på flere ruter i samme område.
  8. Hvis det er mulig: Prøv å registrere forandringer i sammensetningen av lav mens dere beveger dere fra lavtliggende områder og opp i høyfjellet.

Til ekskursjonsrapporten

  • Lag en oppsummering av lavenes biologi og hvordan lav påvirker abiotiske og biotiske faktorer der den vokser.
  • Forklar hva ordet «symbiose» betyr i denne sammenhengen, og kom spesielt inn på lavenes symbioseforhold.
  • Presenter metoden og resultatene fra feltarbeidet i tekst og bilder, og forklar hvordan lav kan brukes som aldersdateringsindikator.

Guoskevaš sisdoallu