Njuike sisdollui
Bargodoaibma

Feltarbeid: Observasjoner av abiotiske faktorer

Abiotiske faktorer er de «ikke-levende» delene av et økosystem, slik som jordsmonn, lys, vind, nedbør og temperatur. I alle økosystemer påvirker de abiotiske faktorene de levende organismene. I denne oppgaven skal dere undersøke noen abiotiske faktorer i fjellet.

Hensikt

I dette feltarbeidet skal dere undersøke noen abiotiske faktorer i fjellet og se dem i sammenheng med livsvilkårene til ulike organismer.

Målinger

For å registrere abiotiske faktorer trenger dere en datalogger som kan måle ulike parametre over tid. Dere trenger også en elektronisk eller manuell vindmåler. I tillegg kan dere gjøre visuelle observasjoner av andre parametre.

Det kan være en fordel å gjøre alle målingene omtrent på samme sted, fordi dere da får en registrering av mikroklimaet akkurat der og da. Ta gjerne bilder av utstyret slik dere satte det opp. Disse bildene kommer godt med i ekskursjonsrapporten senere.

Få oversikt over vær- og temperaturforholdene på stedet gjennom året eller over en kortere periode. Søk opp din lokalitet på yr.no, og bruk menyvalget «Været som var».

Forberedelser

Lag hypoteser om hvordan temperatur og sollys varierer i løpet av ett døgn. Skisser kurver som viser hvordan dere tror det vil variere.

Framgangsmåte

Temperatur

  1. Velg et sted som er kraftig eksponert for vind, men som samtidig har relativt tett vegetasjon på bakken.

  2. Bruk to temperatursensorer på dataloggeren.
  3. Monter den ene sensoren slik at den måler temperaturen over vegetasjonen (for eksempel i en høyde av 50 cm over høyeste vegetasjon).
  4. Monter den andre sensoren slik at den måler temperaturen innimellom vegetasjonen (for eksempel nedi tett lyngvegetasjon).
  5. La registreringen foregå så lenge som mulig, helst gjennom et helt døgn.
  6. Last ned dataene til en datamaskin.

Vindstyrke og vindretning

  1. Gjør helst disse målingene på samme sted som dere måler temperaturen.

  2. Dere trenger vindmålere som er koblet til dataloggeren. Eventuelt kan dere bruke manuelle eller elektroniske vindmålere der dere må lese av vindstyrke og vindretning manuelt med jevne mellomrom.
  3. Monter en vindmåler et stykke over bakken slik at den ikke skjermes av noe.
  4. Monter den andre måleren like over bakken, eventuelt slik at den er skjermet av stein, vegetasjon eller lignende. (Et alternativ er å montere én måler på en rabb og en annen i et lite dalsøkk.)
  5. La dataloggeren registrere vindstyrke og -retning så lenge som mulig. Hvis dere bruker manuelle vindmålere, må dere lese av målinger jevnlig, for eksempel hvert kvarter i en så lang periode som mulig. Vær nøye, og noter resultatene på et skjema dere har gjort klart på forhånd.

Lysstyrke

  1. Til denne oppgaven trenger dere en lysmåler koblet til datalogger. Dere kan også bruke en lysmålerapp på mobilen.

  2. Monter lysmåleren slik at den peker rett opp mot himmelen, og la dataloggeren registrere lysstyrken så lenge som mulig, helst fra tidlig morgen til sen kveld.
  3. Samtidig som målingene pågår, kan dere gjøre observasjoner av variasjoner i værforholdene og skydekket gjennom dagen slik at dere senere kan sammenholde lysmålingene med disse.

Til ekskursjonsrapporten

  • Presenter resultatene ved hjelp av tabeller og diagrammer.
  • Forsøk å tolke målingene, og kommenter dem. Kommenter særlig forskjeller mellom temperatur- og vindmålingene, og forsøk å sette dette i en økologisk sammenheng.

    • Har plantedekket noe å si for temperaturen på bakken?
    • Hvor mye betyr et lite dalsøkk eller le av en stein for vindstyrken?
  • Stemte målingene av temperatur og sollys med det dere antok?
  • Presenter variasjoner i temperatur og vindforhold på lokaliteten basert på opplysninger fra Yr.no.
  • Hvordan varierer lysstyrken i løpet av dagen?
  • Framstill variasjonen i et diagram, og kommenter diagrammet.
  • Hvordan varierte skydekket?
  • Gi eksempler på at de abiotiske faktorene påvirker hverandre og hvordan de påvirker de biotiske faktorene, og omvendt.

Guoskevaš sisdoallu