Njuike sisdollui

Fágaávnnas

Lover og regler for reiselivsbransjen

Det er en rekke lover og forskrifter som regulerer drift av reiselivsvirksomheter. Noen er spesielle for reiselivsnæringen. I tillegg kommer lovverket generelt, som reiselivsvirksomheter også må forholde seg til.
Brefører i Jotunheimen hjelper med utstyr. Tre personer står i kø for å få hjelp med blant annet klatretau. I bakgrunnen er det fjell. Foto.

Lovverket

Ønsker du å drive en reiselivsbedrift, er det viktig at du kjenner til lovverket. I tillegg til lover og forskrifter som gjelder spesielt for reiselivsnæringen, må du kjenne til de lovene som gjelder generelt for drift av virksomheter i Norge.

I denne artikkelen blir du kjent med noen sentrale lover og forskrifter for reiselivsbransjen og viktige regler som gjelder. En fullstendig oversikt over relevante lover og forskrifter finner du i artikkelen "Lover og regler for drift" på NHO Reiseliv.

Pakkereiseloven

Hvilke forpliktelser har du overfor kundene dine når du selger pakkereiser? En egen lov om pakkereiser gir kundene flere rettigheter. Bestemmelsene i pakkereiseloven gjelder også når kunden selv setter sammen en reise med flere av dine, eller samarbeidspartneres, produkter.

Les mer om pakkereiseloven i artikkelen "Pakkereiseloven".

Røykeloven (tobakksskadeloven)

Tobakksskadeloven har bestemmelser som sier hvor det er forbudt å røyke. Mange omtaler disse bestemmelsen som "røykeloven".

Røyking er ikke tillatt på serveringssteder, det vil si i lokaler der det blir servert mat og drikke. Det er heller ikke lov å røyke i transportmidler – buss, tog, fly og så videre. Reklame for tobakksvarer er forbudt.

Les mer om tobakksskadeloven i artikkelen "Tobakksskadeloven".

Matloven

Alle som jobber på et serveringssted, må følge en del lover og regler for å sikre at det produseres trygg mat. De viktigste reglene finnes i matloven, næringsmiddelhygieneforskriften og internkontrollforskriften.

Les mer om matloven i artikkelen "Matloven".

Serveringsloven

For å kunne drive et serveringssted må du ha serveringsbevilling. Hva som regnes som et serveringssted, defineres av lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven). Det er kommunen som gir serveringsbevilling.

Les mer om serveringsloven i artikkelen "Serveringsloven".

Alkoholloven

Til serveringssteder som ønsker å servere alkoholholdige drikker, stilles det strenge krav. Selv om alkohol er en lovlig vare, kan bruk av alkohol føre til både sosiale og helsemessige skader på enkeltpersoner og samfunnet.

Kapittel 4 i alkoholloven om kommunale skjenkebevillinger forteller hva som kreves for å få skjenkebevilling. Brytes alkoholloven, kan en miste bevillingen for kortere eller lengre tid. Hvilke regler som gjelder, står i kommunens bevillingsvedtak.

Les mer om alkoholloven i artikkelen "Alkoholloven".

Åndsverkloven og bruk av musikk

Riktig musikkbruk i butikker, hoteller og restauranter er viktig for at kundene skal være fornøyd. Men på grunn av opphavsretten, som er regulert i åndsverkloven, kan ikke bedrifter fritt spille den musikken de ønsker uten en avtale.

TONO forvalter rettighetene til artistene. Bedrifter som ønsker å bruke bakgrunnsmusikk i kundelokaler, må derfor inngå en avtale med TONO.

Les mer om åndsverkloven i artikkelen "Åndsverkloven og bruk av musikk".

Forskrift om turistfiskevirksomheter

Mange reisemål har etablert havfiskeaktiviteter for turistene. Slike aktiviteter blir regulert av forskrift for turistfiskevirksomheter.


For at en bedrift skal kunne kalle seg en havfisketurismebedrift, må den oppfylle disse kravene:

  • Den må kunne tilby både overnatting og båt, og den må legge til rette for fiske med stang.
  • Den må registrere seg i Fiskeridirektoratets register over turistfiskevirksomheter.

Forskriften for turistfiskevirksomheter gjelder for turistfiskevirksomheter som

  • er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, jf. merverdiavgiftsloven
  • har en inntekt fra næring basert på turistfiske i sjø på minst 50 000 kroner per kalenderår
  • disponerer ett eller flere fartøy for utleie til fisketurister, eller som disponerer ett eller flere fartøy som tar turister med på fiske

Lovdata: Forskrift om turistvirksomheter

Småbåtloven

Det er et stort ansvar å leie ut småbåter. Hvis du vurderer å starte med utleie av småbåter, er det viktig at du kjenner til småbåtloven. Denne loven gjelder for både småbåter og fritidsbåter.

  • En småbåt er ifølge loven en flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann, og som har en lengde på inntil 15 meter.
  • En fritidsbåt er ifølge loven en flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann, som har en lengde på inntil 24 meter, og som brukes utenfor næringsvirksomhet.

Ansvar og krav i Småbåtloven

Både båteiere og båtførere er ansvarlige for å følge reglene i småbåtloven. Som båteier er du også ansvarlig for at båtbruken ikke forårsaker helseskader eller miljøforstyrrelser. Dette vil i praksis si at hvis du leier ut en båt, må du fortelle den som leier den om for eksempel fuglereservater og andre områder hvor ferdsel med båt kan forstyrre miljøet.

I tillegg skal alle båteiere sørge for at fritidsbåtene deres er utstyrt med egnet rednings- og flyteutstyr til alle om bord, og gi beskjed om hvor mange personer som er tillatt om bord. Det er den enkeltes ansvar å ha på seg redningsvest eller flytevest når båten er i fart. Båtføreren har ansvaret for barn under 15 år.

Båteieren er også ansvarlig for at den som skal føre båten, er gammel nok og oppfyller krav til helsetilstand og opplæring og andre kvalifikasjonskrav, for eksempel båtførerprøven.

I Norge er det også strenge regler for kjøring av båt i påvirket tilstand, og det er båteierens plikt og ansvar å opplyse om dette, og om hvilke konsekvenser det har å bryte loven.

Lovdata: Lov om fritids- og småbåter (småbåtloven)

Tivoliloven og taubaneloven

Tivoliloven omfatter nær 900 såkalte fornøyelsesinnretninger, for eksempel karuseller, løpestrenger og gokartbaner.

Taubaneloven omfatter over 800 skiheiser og andre taubaner i Norge.

De to lovene har samme formål, nemlig å sikre at henholdsvis fornøyelsesinnretninger og taubaner blir anlagt, bygd, drevet, vedlikeholdt og fjernet på en slik måte at de ikke fører til skade på personer, eiendom eller miljø.

Mer om tivoliloven og taubaneloven

Det er Samferdselsdepartementet som er ansvarlig myndighet for tivoliloven og taubaneloven. Virksomheter som tilbyr folk å bruke fornøyelsesinnretninger, må innhente driftstillatelse fra departementet før de kan ta i bruk innretningene. I tillegg må de ha etablert et system som kan sikre og dokumentere at de oppfyller kravene i loven, og kravene er strenge.

Som ansvarlig myndighet kan departementet blant annet gi forskrifter om

  • tekniske og driftsmessige krav, inkludert krav til bemanning, redningsberedskap, sikkerhetsstyringssystemer og erstatnings- og forsikringsplikt samt unntak for krav til sikkerhetsstillelse
  • godkjenning eller sertifisering av personell som skal utføre oppgaver av sikkerhetsmessig betydning, samt bruk av slikt personell
  • universell utforming av byggverk, innretninger og billettsystemer
  • behandling av personopplysninger

Lovdata: Lov om fornøyelsesinnretninger (tivoliloven)

Lovdata: Lov om taubaner (taubaneloven)


Helligdagsfredloven

På søndager og alle helligdager gjennom året skal man vise ekstra hensyn, og ikke forstyrre helligdagsfreden med larm. Normalt er det derfor ikke lov å ha offentlige arrangementer mellom klokka 6 og klokka 13 på slike dager – unntatt på 1. og 17. mai. Du kan søke politiet om tillatelse dersom du ønsker å ha et arrangement på en helligdag.

I dag er det mange diskusjoner rundt søndagsåpne butikker. Utsalgssteder som ligger på typiske turiststeder, kan holde åpent på søndager. Men hva må til for at et område skal regnes som et typisk turiststed?

Kommunen kan søke Statsforvalteren om å få et område godkjent som typisk turiststed for hele eller deler av året. Bare områder hvor salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister, kan regnes som typiske turiststeder.

Følgende steder kan ha åpent på søndager

  • kiosker og dagligvarebutikker på inntil 100 kvadratmeter
  • utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen
  • kunstgallerier og liknende som selger utstilte gjenstander
  • produksjonssteder som er tilrettelagt for turisme, og som selger varene de produserer

Kilder

NHO Reiseliv. (u.å.). Lover og regler for drift. Hentet fra https://www.nhoreiseliv.no/jushjelp-tariff-hms/lover-og-regler-for-drift/

Stiftelsen Lovdata. (u.å.). Lovdata.no. Hentet fra https://lovdata.no/

CC BY-SADán lea/leat čállán Cathrine Meyer Johansen ja Tone Hadler-Olsen.
Maŋemusat ođastuvvon 09/15/2024

Oahppanresurssat

Regler og lovverk for servicenæringen