Markedsføringsloven
God markedsføringsskikk
Markedsføringsloven sier at all markedsføring må følge god markedsføringsskikk, jf. § 2. Det vil si at den skal være i tråd med folks oppfatning av etikk og moral, og at støtende virkemidler ikke skal brukes.
Videre skal markedsføring ikke være kjønnsdiskriminerende, og det er et krav om at retusjerte bilder merkes. Les mer i "Forbrukertilsynets veiledning om merking av retusjert reklame" på Forbrukertilsynet.
Markedsføringsloven omhandler også handelspraksis overfor forbrukere og slår fast at urimelig handelspraksis er forbudt. For eksempel er det forbudt å markedsføre og selge et produkt som svanemerket hvis man ikke faktisk har kvalifisert seg til dette merket. Les "Forskrift om urimelig handelspraksis" på Lovdata der du finner en opplisting av handelspraksis som alltid anses som urimelig.
Det er heller ikke tillatt med aggressiv markedsføring. Det er blant annet ikke tillatt å bruke truende språk eller utnytte forbrukere i sårbare situasjoner.
Eksempel på aggressiv og villedende markedsføring
I 2020 ble Emptiodirect AS ilagt et gebyr på 400 000 kroner for aggressiv og villedende markedsføring av et kosttilskudd. Markedsføringen ble ansett som aggressiv fordi den utnyttet folks frykt for å bli smittet av koronaviruset, og villedende fordi reklamen gir inntrykk av at kosttilskuddet vil holde en frisk fra koronaviruset.
Les hele vedtaket "FOV-2020-663: Emptiodirect AS" på Forbrukertilsynet.
Dokumentasjon av markedsføringspåstander
Alle påstander i markedsføringen må kunne dokumenteres. Skal du for eksempel selge et kosttilskudd som du påstår gir økt overskudd, må du kunne dokumentere at kosttilskuddet faktisk gir økt overskudd. Slik dokumentasjon kan være publiserte forskningsstudier. Dokumentasjon som bekrefter markedsføringspåstander, skal være klare før de brukes og skal kunne framlegges ved forespørsel.
Alle bærekraftspåstander skal også kunne dokumenteres. Brudd på dette kalles grønnvasking. For å kunne kalle et produkt miljøvennlig eller grønt, skal det kunne dokumenteres at produktet i hele livssyklusen belaster miljøet mindre enn andre produkter i samme produktkategori.
Les mer i "Forbrukertilsynets veiledning om bruk av bærekraftspåstander i markedsføring" på Forbrukertilsynet.
Villedende markedsføring
Villedende markedsføring er et brudd på god markedsføringsskikk og vil dermed ikke være lov i henhold til markedsføringsloven. Eksempler på villedende markedsføring er
det oppgis uriktige opplysninger om produktets egenskaper
det ikke opplyses om sponsing
prisinformasjonen er utydelig
behov for service, deler, utskifting eller reparasjoner ikke er angitt
forbrukernes rettigheter ikke er tilstrekkelig opplyst
det er skjult reklame
Merking av reklame i sosiale medier
Virksomheter som benytter seg av influensere i markedsføringen sin, og influenseren selv, må påse at innholdet deres blir merket som reklame. Om det ikke blir gjort, er det å anse som skjult reklame, noe som er villedende og forbudt.
Eksempel på brudd på reglene om merking av reklame
I 2020 ila Forbrukertilsynet Sophie Elise AS et gebyr på 200 000 kroner for brudd på markedsføringsloven, etter at hun hadde reklamert for en bokklubb på en Instragram-konto som framstod som en personlig konto. Det kom ikke tydelig fram at dette var reklame, og ble dermed ansett som brudd på forbudet mot urimelig handelspraksis. Les mer om Forbrukertilsynet sitt vedtak "FOV-2020-1406A: Sophie Elise AS" på Forbrukertilsynet.
Prisinformasjon
I markedsføring skal priser oppgis på en synlig og informativ måte. For eksempel er matvarebutikker pliktig til å oppgi kilopris i tillegg til stykkpris. På nedsatte varer skal det opplyses om førpris. Førprisen er den laveste prisen som virksomheten har brukt i minimum 30 dager før prisnedsettelsen. Det er altså ulovlig å sette prisen opp i to uker før for så å reklamere med at prisen er satt ned etterpå. Mer informasjon om kravene til prisopplysninger finner du i "Forskrift om prisopplysninger mv. for varer og tjenester" på Lovdata.
Eksempel på brudd på reglene for markedsføring av prisnedsettelse
BliVakker.no fikk i 2022 4 millioner kroner i gebyr for å ha brutt reglene for markedsføring av prisnedsettelser. Se "Vedtak om overtredelsesgebyr og forbudsvedtak med tvangsmulkt – villedende markedsføring" på Forbrukertilsynet.
Direkte markedsføring
Når en virksomhet markedsfører seg direkte til en spesifikk forbruker ved bruk av telefon, adressert reklame, e-post, tekstmeldinger og dørsalg, kaller vi det direkte markedsføring.
Forbrukere kan reservere seg mot slik markedsføring i reservasjonsregisteret "Reservasjon mot telefonsalg og adressert reklame" på Brønnøysundregistrene, noe som gjør det ulovlig for virksomheten å ta direkte kontakt. For markedsføring på e-post og tekstmeldinger er reglene enda strengere, siden det krever et aktivt samtykke fra forbruker. Unntaket er om forbrukeren har et kundeforhold til virksomheten.
Ellers er det alltid forbudt med telefonmarkedsføring og dørsalg etter kl. 21 og fram til kl. 09 samt i helger. Det er heller ikke lov å drive telefonmarkedsføring fra skjult nummer eller andre numre som ikke er registrerte og søkbare.
Eksempel på ulovlig utsending av tekstmeldinger
I 2021 ila Forbrukertilsynet Happy Price Everyday AS et gebyr på 100 000 kroner for å ha sendt ut tekstmeldinger uten samtykke. Les hele vedtaket "FOV-2020-889A: Happy Price Everyday AS" på Forbrukertilsynet.
Beskyttelse av barn
I henhold til markedsføringsloven har virksomheter plikt til å vise særlig aktsomhet når markedsføring rettes mot barn eller kan ses eller høres av barn. Det er forbudt i reklame å oppfordre barn eller overtale foreldre eller andre voksne til å kjøpe produkter.
God markedsføringsskikk overfor barn innebærer blant annet at markedsføring ikke skal spille på dårlig selvtillit eller bidra til kroppspress. Det skal heller ikke brukes virkemidler som kan skape frykt eller angst. Les mer i "Forbrukertilsynets veiledning om markedsføring overfor barn og unge" på Forbrukertilsynet.
Mener Fast Candy markedsfører mot barn: – Massivt reklametrykk
Det er ikke forbudt å rette markedsføring mot barn, men reglene i markedsføringsloven sier at virksomheter skal vise særlig aktsomhet overfor barn. Artikkelen under diskuterer om Fast Candy si marknadsføring mot barn er brot på marknadsføringslova.
Etterlikning av andres produkter
Markedsføringsloven skal i tillegg til å beskytte forbrukere også beskytte virksomheters interesser. Det er for eksempel ikke lov til å etterlikne andres produkter på en slik måte at det kan skape forveksling, jf. § 30.
Eksempel på ulovlig kopiering
Les om Home Brands, eierne av Kitch'n og Tilbords, som ble refset for ulovlig kopiering av kjøkkenkniver:
Oppfølging av markedsføringsloven
Forbrukertilsynet utarbeider egne veiledere for å hjelpe virksomheter med å forstå kravene i markedsføringsloven.
For virksomheter som bryter markedsføringsloven, kan Forbrukertilsynet ilegge økonomiske sanksjoner i form av gebyrer. Virksomheter kan på sin side påklage Forbrukertilsynets vedtak til Markedsrådet.
Veiledere for merking av reklame
Forbrukartilsynet: Forbrukertilsynets veiledning om reklame i sosiale medier
Medietilsynet: Veileder til youtubere og videobloggere om merking av reklame
Forbrukartilsynet: Forbrukertilsynets veiledning om merking av retusjert reklame
Lytt til podkast
Nedenfor er en podkast om markedsføringsloven med advokat Morten Grandal.
God lytt!
Tenk over
Hva blir i podkasten beskrevet som god forretningsskikk?
Hvilke eksempler på brudd på god forretningsskikk blir nevnt?
Guoskevaš sisdoallu
Neahttasiidu čuovvuvaččas lovdata.no
Neahttasiidu čuovvuvaččas forbrukertilsynet.no