Muntlig-praktisk oppgave: På flukt
I Norge bor det mange mennesker som har opplevd å være på flukt fra hjemlandet sitt.
På 1950-tallet kom det mange flyktninger til Norge fra Ungarn. Noen av disse lever fremdeles. I Arkivverket finner du bakgrunnsinformasjon: "Flyktninger fra Ungarn 1956–1957".
På 1970-tallet kom det mange flyktninger til Norge fra Vietnam. På Norgeshistorie.no finner du bakgrunnsinformasjon: "Båtflyktninger fra Vietnam".
På 1990-tallet kom det mange flyktninger til Norge fra Bosnia-Hercegovina. Her finner du bakgrunnsinformasjon fra Statistisk Sentralbyrå: "Bosniere – integreringsvinnerne?"
På 2000-tallet kom det mange flyktninger til Norge fra Somalia. Her finner du bakgrunnsinformasjon fra Wikipedia: "Somaliere i Norge".
På 2010-tallet kom det mange flyktninger til Norge fra Eritrea. NOAS har bakgrunnsinformasjon: "Hva vet du om eritreiske flyktninger?"
På 2010-tallet kom det også mange flyktninger til Norge fra Syria. Her er bakgrunnsinformasjon fra Amnesty International: "Flyktninger fra Syria".
I 2022 kom det mangle flyktninger til Norge fra Ukraina. Her er bakgrunnsinformasjon fra UDI: "Ankomster av ukrainske flyktninger til Norge".
De kildene som er brukt som eksempler her, har også informasjon om flere flyktninggrupper i Norge. Bakgrunnsinformasjon finnes også på regjeringens nettsider.
Læreren deler klassen i mindre grupper og sørger for at gruppene jobber med flyktninger fra forskjellige land.
Gruppemedlemmene fordeler arbeidsoppgavene seg imellom.
Hver gruppe får i oppdrag å lage et videointervju med en flyktning som bor i Norge i dag. Personen bør være over 18 år og ved god helse. Husk å få skriftlig samtykke til at intervjuet kan inngå som en del av en utstilling.
Gruppen skal lage en avisreportasje med bakgrunnsinformasjon om konflikter i det området vedkommende kommer fra. Innholdet i denne reportasjen skal bygge på nyhetsformidling fra både norske og internasjonale nyhetsmedier. Husk å oppgi kilder.
Gruppen skal også lage en grafisk/visuell framstilling som viser hvor flyktningen kommer fra, og ulike etapper i den ruta flyktningen fulgte på vei til Norge. Be gjerne om å få kopiere private bilder som kan brukes til å illustrere fluktruta og de utfordringene han eller hun møtte underveis.
Når gruppene er ferdig med arbeidet, skal klassen i fellesskap presentere de ulike bidragene i form av en utstilling i et egnet lokale på skolen, for eksempel i kantina eller på biblioteket. Utstillingen skal ha tittelen På flukt.
I forbindelse med åpningen av utstillingen skal én person fra hver gruppe presentere gruppas arbeid, og reflektere over hvilken forståelse av mennesker på flukt dette arbeidsoppdraget har gitt gruppa.
Når arbeidsoppdraget er ferdig, skal elevene skrive en individuell refleksjonsrapport. Rapporten skal beskrive produkt og prosess.
I tillegg skal eleven reflektere over likheter og forskjeller i det bildet norske og internasjonale nyhetsmedier gir av mennesker på flukt, og hva det betyr å møte en flyktning ansikt til ansikt.
Bruk gjerne denne rapporteringsmalen som støtte for den skriftlige rapporten.
Guoskevaš sisdoallu
Krigsjournalistikk skildrer krig og konflikter fra ulike vinkler. Det er store kontraster mellom historiene til generalene og de sivile krigsofrene.
Grensen mellom sosialpornografi og det som er verdig og rett, kan være vanskelig å trekke. Mange trakk den langs vannkanten i Tyrkia, ved det døde barnet.