Njuike sisdollui
Bargobihttá

Bjørnson og den norske bonden

Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortellinger var ikke realistiske skildringer av bøndenes liv. Nei, Bjørnson skreiv idealiserte skildringer som hadde en pedagogisk hensikt – nemlig å "kultivere" bonden. Tekstene handler derfor ofte om mennesker i kamp med seg selv.

Bjørnsons bondefortellinger

Bjørnsons bondefortellinger kom ut i tidsrommet 1857–1860. De vakte oppsikt i samtida med sin nyskapende og dristige form. Personene i bondefortellingene er levende mennesker med sammensatte, ofte konfliktfylte sinn, og vi møter dem i livssituasjoner der de må gjøre valg.

Bjørnson seg inspirere av sagastilen. Skildringene er ordknappe, og framstillingen scenisk og sparsom på kommentarer. Vi kommer rett inn i handlingen og lærer personene å kjenne gjennom det de sier og gjør. I tillegg lot Bjørnson seg inspirere av folkediktningen. Den muntlige stilen i tekstene hans var inspirert av folkeeventyrene. Han tok også i bruk rim og regler.

Bondefortellingene har et romantisk verdigrunnlag – jakten på det gode, sanne og vakre livet. Men personene er plassert i mer realistiske omgivelser og må kjempe mot disse omgivelsene på veien. Litteratur-historisk hører derfor bondefortellingene hjemme i den epoken vi kaller poetisk eller romantisk realisme.

Lidelsens høgskole

Gjennom kamp og lidelse utvikler mennesket seg i "livets skole". Selv kalte Bjørnson dette "lidelsens høgskole".At det er bonden som har hovedrolla i disse tekstene, henger blant annet sammen med statusen bonden fikk i nasjonsbyggingsprosjektet. De norske verdiene skulle være folkets verdier, ikke embetsmennenes.

Bjørnson var Venstre-mann og opptatt av folkets, deriblant bøndenes, status. Men Bjørnson "oppdrar" bøndene i tekstene sine . Faderen er nettopp en slik oppdragende tekst. Hovedpersonen Thord, bygdas mektigste bonde, må lære seg de kristne verdiene nestekjærlighet og ydmykhet. Ikke før han har gjort dette, kan han bli et godt menneske.

Oppgave 1

"Faderen"

0:00
-0:00
Jietna: Morten Røhrt / CC BY-NC-ND 4.0

Lytt til opplesinga av novella Faderen og se ei dramatisert framstilling av hvordan Bjørnsons fortelling Faderen blei til, eller les novella Faderen.

Jobb så med følgende oppgaver:

  1. Gi en karakteristikk av hovedpersonen, Thord. Hvordan ser han ut? Hva sier han? Hvilke egenskaper ved ham framheves? Hvilke egenskaper kan du slutte deg fram til at han har?
  2. Gi en karakteristikk av presten. Hvordan framstilles han? Hvilke egenskaper har han? Hvilke verdier mener du han representerer? Er han statisk eller dynamisk? Begrunn svaret ditt.
  3. I hvilke situasjoner er det Thord møter presten? Virker det som om Thord ellers ofte besøker kirken?
  4. Finn allusjoner til Bibelen i teksten. Om du er usikker på hva en allusjon er, kan du lese den relaterte fagteksten om allusjoner.
  5. Er Thord en såkalt dynamisk eller statisk karakter, det vil si: Utvikler han seg eller ikke? Og i så fall: Hvilken forandring gjennomgår Thord i novella? Hva er det som forårsaker denne forandringa?
  6. Hva tror du presten mener med å si: "Nå tenker jeg, at sønnen din endelig er blitt deg til velsignelse."
  7. Hva mener du er tekstens budskap? Hvilke verdier er det teksten er bygd på? Synes du dette er typiske norske verdier og egenskaper? Begrunn svaret ditt.

Oppgave 2

  1. På hvilken måte brøyt Bjørnson med måten den norske bonden ble framstilt på i romantisk litteratur, som novella Luren av Maurits Hansen?
  2. Bjørnson hadde et pedagogisk formål med bondefortellingene sine. Hva slags formål var dette?
  3. Gi eksempler på hvordan Bjørnsons skrivestil var inspirert av den norrøne sagastilen.
  4. På hvilken måte brukte Bjørnson norske folkeeventyr i bondefortellingene sine?
  5. Hvordan peker skrivestilen i bondefortellingene fram mot realismen?
  6. Hva er temaet i "Faderen"?
  7. Hvilken utfordring er det hovedpersonen møter?
  8. Pek på romantiske og realistiske trekk ved fortellinga.
  9. Hva mente Bjørnson med at bondefortellingene hans tematiserer "lidelsens høyskole"?

Guoskevaš sisdoallu

Gáldomateriála
Faderen

Fortellinga"Faderen" er blant Bjørnsons mest leste tekster. I Norge kom fortellinga første gang på trykk i samlinga Smaastykker i 1860.