Njuike sisdollui
Bargobihttá

Øyeblikkets dikter: Henrik Wergeland

Diktet "Meg selv" av Henrik Wergeland ble skrevet i sinne. Wergeland var blitt beskyldt for å være i dårlig humør, og diktet er svaret på beskyldninga. Men i tillegg er det også en tekst som viser dikterens forhold til naturen.

Henrik Wergeland var en hissig fyr, og han havnet stadig i krangler og diskusjoner med folk – både i lystige lag på byen og i offentlige debatter i avisene. Etter at avisen Morgenbladet beskyldte ham for å være i dårlig humør – "i slett lune" – skreiv han i affekt diktet " Meg selv".

Han hevder at slike angrep mot hans person ikke rammer ham fordi han har så mye annet og større å glede seg over, nemlig alle opplevelsene naturen gir ham. Diktet er et godt eksempel på hvordan Wergeland skreiv "i øyeblikket", og på hans evne til å skape nye språklige bilder.

Les diktet "Meg selv" og jobb med spørsmåla:

  1. Beskriv forma på diktet. Pek på trekk som gir inntrykk av at teksten er noe som er skrevet ned spontant og uten mye planlegging eller bearbeiding.
  2. Hva betyr naturen og naturopplevelser for det lyriske jeg-et? Finn minst tre eksempler i diktet, og forklar dem.
  3. "Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv." er ei mye sitert setning fra dette diktet. Forklar hva dikteren vil si med dette bildet.
  4. Les om Henrik Wergeland og romantikken.


    • På hvilken måte er diktet typisk for "øyeblikkets dikter" Wergeland?

    • Pek på romantiske trekk ved dette diktet.

Guoskevaš sisdoallu

Gáldomateriála
Meg selv

Dikt av Henrik Wergeland, skrevet i 1841. Modernisert rettskrivning.