Njuike sisdollui

Fágaávnnas

Tallerkenmodellen

Helsedirektoratet anbefaler tallerkenmodellen som hjelpemiddel for å sette sammen varierte og sunne måltider. Modellen viser på en enkel og visuell måte hvordan ulike matvarer kan fordeles på en tallerken for å sikre et balansert og riktig sammensatt kosthold.
En sirkel hvor halvparten er frukt, bær eller grønnsaker, en fjerdedel karbohydratrike matvarer og en fjerdedel proteinkilder. Illustrasjon.

Tallerkenen deles i tre deler

  • Halvparten bør være grønnsaker, bær og frukt.
  • En fjerdedel bør være karbohydratrike matvarer som brød, poteter, ris og pasta.
  • En fjerdedel bør være proteinrike matvarer som fisk, kjøtt, egg, belgvekster og meieriprodukter.

Modellen kan hjelpe deg med å forstå hva du bør spise, og hvor mye av hver matvaregruppe du bør inkludere i måltidene dine. Tallerkenmodellen kan brukes til alle måltidene i løpet av dagen, ikke bare middagsmåltidet. Ved å bruke denne modellen som hjelpemiddel kan det være lettere å spise plantebasert og få i deg nok frukt og grønt hver dag. Det er lurt å veksle mellom ulike kilder til protein og karbohydrater i løpet av uka.

Frukt, bær og grønnsaker

Det er viktig å spise en variert mengde av ulike typer frukt, bær og grønnsaker fordi de inneholder forskjellige næringsstoffer som kroppen trenger. Prøv å velge frukt og grønnsaker i ulike farger, det kan nemlig bidra til å sikre at du får i deg ulike næringsstoffer. Det er anbefalt å spise minst fem, helst åtte, porsjoner med frukt og grønt hver dag, og halvparten bør være grønnsaker. Du kan bruke friske, hermetiske, frosne og varmebehandlede grønnsaker, frukt og bær. Mulighetene er mange. Inntil et halvt glass jus (1 dl) kan inngå som én porsjon dersom den er laget av 100 prosent frukt, bær eller grønnsaker.

Proteinkildene

Velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Kostrådene anbefaler at du spiser fisk til middag 2–3 ganger i uka og bruker fisk som pålegg. Hvis du spiser kjøtt, er det bedre å velge hvitt kjøtt fra kylling og kalkun enn rødt kjøtt fra svin, storfe, sau og geit. Det er best å bruke hele og rene råvarer av fisk og kjøtt og å spise minst mulig bearbeidede produkter som pølser, nuggets, salami, bacon og spekemat. Det er også lurt å velge magre produkter med lite fett og salt. Egg er en proteinrik råvare som kan være en del av et sunt og variert kosthold.

Karbohydratkildene

Det ikke er likegyldig hvilke karbohydrater vi spiser, så det gjelder å velge blant de sunne! Kornprodukter som har et høyt innhold av fiber og fullkorn og lavt innhold av fett, sukker og salt, er de vi bør spise. Fullkornpasta, grovt brød, gryn, fullkorncousous, byggris og grov bulgur eller potet er gode valg.

Reflekter

  1. Hvor mange porsjoner grønnsaker, frukt og bær spiste du i går?

  2. Hvordan pleier fordelinga av grønnsaker/frukt/bær, proteinkilder og karbohydratkilder vanligvis å være på tallerkenen din?

  3. Tenk over sist gang du var på restaurant. Hvor stor del av tallerkenen besto av grønnsaker, frukt og bær?

Kilde

Helsedirektoratet. (2024, 15. august). Kostråd og næringsstoffer. https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer

CC BY-NC-SADán lea/leat čállán Jannike Gausdal.
Maŋemusat ođastuvvon 09/01/2024

Oahppanresurssat

Mat som grunnleggende behov