Leddgikt (revmatoid artritt)

Leddhinnen utskiller små mengder leddvæske (synovialvæske) som "smører" bruskflatene på endene av knoklene og motvirker friksjon. Ved leddgikt dannes unormalt mye væske i leddet, og det vil hovne opp. Dette kan gi smerter og vanskeligheter med å bøye eller strekke ut leddet. Parallelt dannes betennelsesvev som bryter ned leddbrusk og knokler. Sykdommen inngår i undergruppa betennelsesaktige sykdommer av de revmatiske sykdommene.

Symptomene er smerter, stivhet og hevelse i flere ledd. Tretthet og eventuelt lett feber kan oppstå. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer. Leddene er ofte særlig stive om morgenen.

Karakteristisk for sykdommen er symmetrisk leddbetennelse, det vil si ganske lik utbredelse av betennelse på høyre og venstre side av kroppen.

Diagnosen stilles på bakgrunn av symptomene, hovedsakelig hevelse i ledd som uttrykk for leddbetennelse. Dessuten brukes blodprøver og bildediagnostikk i form av ultralyd- og MR-undersøkelser for å påvise betennelsesforandringer i synovialhinnen.

Kosthold og livsstil

Som helsefagarbeider kan du veilede pasienten mot et sunt og variert kosthold for å dekke kroppens behov for næringsstoffer og styrke immunforsvaret.

Det eneste næringsstoffet som er vist å ha direkte påvirkning på sykdomsaktivitet, er omega-3-fettsyrer. Fet fisk er en god kilde til disse fettsyrene, men de fleste trenger et fiskeoljetilskudd i tillegg for å få i seg stor nok mengde. Mange opplever at smertene kan bli sterkere av enkelte matvarer. Disse pasientene bør veiledes i forbindelse med å unngå matvarene de mistenker at de reagerer på.

Røyking har dokumentert negativ innvirkning på sykdommen, og det øker i tillegg faren for andre sykdommer som rammer hjerte og blodårer.

Behandling og aktivitet

Det finnes ingen helbredende behandling av leddgikt, men flere legemidler bidrar til å redusere leddhevelser og smerter. I tillegg til behandling med legemidler finnes det tiltak som kan lindre smertene. Enkelte pasienter opplever at varme bad har effekt. Andre benytter nedkjøling i form av en ispose pakket inn i et håndkle og plassert på leddet.

Trening kan hjelpe mot stivheten og smerter, men leddene må ikke overbelastes. En fysioterapeut kan være med på å legge opp et personlig og tilpasset treningsprogram for pasienten.

Du som helsefagarbeider kan motivere til forsiktig trening i samråd med ansvarlig lege. Spesielt svømming i oppvarmet basseng kan lindre smerte og styrke muskulatur. Fysioterapi kan forhindre at ledd stivner. Det er viktig å styrke muskulaturen og senene rundt leddene. Her kan helsefagarbeideren assistere og motivere pasienten til å gjennomføre avtalt treningsprogram.

Hjelpemidler

Støttebandasjer kan avlaste leddene. Hjelpemidler som tilpassede kjøkkenredskaper hjemme og på arbeidsplassen hvis pasientene har vondt eller er svake i leddene, bidrar også til en enklere og bedre hverdag.