Osteoporose

Det faktum at beinmassen brytes hurtigere ned enn den bygges opp, er en del av aldringsprosessen. Beinskjørhet kan også oppstå som følge av sykdommer og ved bruk av enkelte legemidler. Ved osteoporose blir knoklene mer porøse. De blir derfor svakere, og det oppstår lettere brudd (frakturer). Årlig brekker omtrent 9 000 voksne mennesker hofta, cirka 15 000 mennesker brekker håndleddet, og mange rammes av kompresjonsbrudd (sammenfallsbrudd i ryggvirvlene). Bruddene skyldes i stor grad osteoporose.

Osteoporose er ikke bare en sykdom som rammer gamle damer. Både menn og yngre kvinner kan ha lav beinmasse. Fordi levealderen i befolkninga har økt, og på grunn av endret livsstil, øker også tallet på mennesker med osteoporose.

Vi bygger opp beinmassen vår i barne- og ungdomsåra gjennom fysisk aktivitet og et næringsrikt kosthold. Lavere fysisk aktivitet i befolkninga og et mer usunt kosthold er med på å øke antallet mennesker med osteoporose.

Osteoblaster og osteoklaster

Det er de cellene som kalles osteoblaster, som står for nydannelsen av beinvevet. Cellene som kalles osteoklaster, bryter ned beinvevet. I barne- og ungdomsåra dominerer osteoblastene, mens seinere holder de to celletypene hverandre i sjakk. Fra 30- til 35-årsalderen tar osteoklastene overhånd, og beinvevet begynner å svinne.

Osteoporose gir ikke symptomer i seg selv, men oppdages gjerne når pasienten får et brudd. Vi ser som oftest osteoporotiske brudd i hofta, håndleddet eller i ryggvirvlene, men vi kan ha osteoporose i hele skjelettet.

En pasient med osteoporose kan få kortere rygg som blir krummet fordi ryggvirvlene blir flatere.

Når en pasient har osteoporose, er det komplikasjonene til tilstanden som gir pasienten symptomer og plager. Risikoen for beinbrudd øker, og med tilstanden følger kroniske smerter. Etter brudd og ved kroniske smerter kan pasienten oppleve funksjonstap, og det kan også føre til at pasienten føler at livskvaliteten blir dårligere.

Kompresjonsbrudd

Ved kompresjonsbrudd er det ikke mulig å sette på plass bruddendene slik som ved for eksempel brudd i håndleddet. Dette kan føre til at bruddendene ikke gror sammen på en god måte, og belastninga øker på muskelfester og ledd. Belastninga på ryggsøylen blir feil, og det oppstår spenninger i muskulatur og leddbånd. Dette gir pasienten kroniske smerter og en tretthetsfølelse i ryggen.

Røntgen

For å diagnostisere osteoporose kan vi måle beintettheten med spesielle røntgenbaserte målemetoder. En slik beintetthetsmåling viser hvor sterke knoklene er, og om det er risiko for beinbrudd.

Vi kan også oppdage osteoporose ved hjelp av vanlig røntgen. Da ser vi at kontrasten mellom beinvevet og annet vev er mindre enn normalt. Kontrastene vises først når mellom 20 og 60 prosent av beinmassen er borte.

CT eller ultralyd

En CT- eller ultralyd-undersøkelse kan også påvise osteoporotiske forandringer i beinvevet.

Blodprøver

Det blir ofte tatt ulike blodprøver for å kartlegge eventuelle underliggende årsaker til osteoporose.

Osteoporose er en del av den naturlige aldringsprosessen. Beintettheten hos en 70-åring er omtrent to tredjedeler av beintettheten til en 30-åring. Når beintettheten reduseres, blir også knoklene svakere. Vi får da lettere bruddskader fra slag og fall. I tillegg heles bruddene langsommere fordi kalsiummengden i skjelettet er redusert.

Kjønn

Kvinner har i utgangspunktet lavere beintetthet enn menn. En av to norske kvinner over 50 år vil oppleve osteoporotiske brudd. Kvinner som røyker, har lavere østrogennivå i kroppen enn ikke-røykende kvinner, og de er derfor mer utsatte for osteoporose.

Arv

Vi har større risiko for å utvikle osteoporose dersom mor eller bestemor har osteoporose.

Lav KMI, undervekt

Feilernæring påvirker beintettheten. Lite fett på kroppen gir mindre polstring ved fall. Østrogen lagres i fett, og er fettlageret lite, er det også lite østrogen.

Lavt kalsiuminntak

99 prosent av skjelettet består av kalsium. Kalsium er en av de viktigste byggesteinene for å danne nytt beinvev, og det er nødvendig for at skjelettet skal vokse og utvikle seg.

Lavt inntak av vitamin D

Vitamin D er nødvendig for oppsuging av kalsium, for normalt kalsiuminnhold i blodet, for å bygge opp beinvevet i skjelettet og for normalt beinstoffskifte.

Fysisk inaktivitet

Lite fysisk aktivitet reduserer gradvis beintettheten.

Røyking

Stoffer i sigarettrøyk reduserer til en viss grad aktiviteten til de cellene som produserer nytt beinvev.

Høyt alkoholforbruk

Drikker du mye alkohol, har du større risiko både for å falle og for feilernæring.

Bruk av medisiner

Langvarig bruk av steroider øker nedbrytinga av beinvevet. Andre medisiner som kan påvirke beintettheten, er thyroxin, antiepileptika, langvarig bruk av heparin og visse legemidler som brukes ved kreftbehandling.

Tidlig overgangsalder og uregelmessig menstruasjon

Hormonet østrogen påvirker balansen mellom nydannelsen av beinmasse og nedbrytinga av beinmasse fordi det virker inn på osteoblastene og osteoklastene. Når nivået av østrogen synker ved overgangsalderen eller ved hormonforstyrrelser, påvirker det nedbrytinga av beinmassen.

Sykdommer i fordøyelseskanalen

Cøliaki, Crohns sykdom og ulcerøs kolitt fører til at opptaket av kalsium og vitamin D i tarmen blir redusert.

Tilstander eller sykdommer som gir økt falltendens

Med alderen svekkes synet, og sykdommer som Parkinsons sykdom, artrose og hypertensjon (økt blodtrykk) kan føre til at pasientene blir mer ustø.

Etnisk tilhørighet

Hvite europeiske og amerikanske kvinner har økt risiko for osteoporose.

Osteoporose kan ikke helbredes, men det er til en viss grad mulig å forebygge ytterligere tap av beinvev ved hjelp av ulike tiltak.

Medikamenter

Visse legemidler kan redusere aktiviteten til de beincellene som virker ødeleggende på beinmassen. Kvinner i risikogrupper får østrogenbehandling.

Tilskudd av kalsium og vitamin D

Kalsium finnes i både pulver, tyggetabletter, brusetabletter og i tablettform. Vi bør ta kalsiumtilskuddet i forbindelse med måltider for å få maksimal oppsuging fra tarmen. Det finnes også matvarer som er rike på kalsium.

Sollys gjør at huda produserer vitamin D. 15 minutter med sollys hvert døgn anbefales. Tran er en god kilde til vitamin D i vintermånedene når sollyset er svakt.

Andre forebyggende tiltak

• øke fysisk aktivitetsnivå

• slutte å røyke

• redusere alkoholinntaket

• fallforebyggende tiltak

• forebygge feil- og underernæring