Psykisk helsearbeid

Psykiatri

er en medisinsk spesialitet som handler om psykiske lidelser. Psykiatri utøves av leger med spesialistutdanning innen psykiatri, altså psykiatere.

Psykoterapi

er psykologenes arbeid for å bedre menneskers psykiske helse ved hjelp av psykologiske metoder som for eksempel samtaleterapi, gruppeterapi eller familieterapi.

Psykisk helsearbeid

er en samlebetegnelse for mange ulike tjenester, profesjoner og metoder som jobber for å fremme og bedre menneskers psykiske helse. Psykisk helsearbeid handler også om å endre forhold i samfunnet som er negative for psykisk helse, skape inkluderende lokalsamfunn og bidra til hverdagsmestring.

Begrepet psykiatri ble tidligere brukt om den delen av helsetjenesten som ivaretar personer med psykiske lidelser, og en stor del av behandlinga forgikk i psykiatriske institusjoner.

Opptrappingsplanen for psykisk helse som gikk over ti år fra 1998 til 2008 førte til ei stor endring i behandlingstilbudet. Grunnen var tanken om at det er best å hjelpe mennesker i deres eget nærmiljø med familie, venner og arbeid. Det førte til en kraftig reduksjon i antall døgnplasser i institusjoner, men samtidig en økning i dagtilbud både på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten ved oppretting av distriktspsykiatriske sentre (DPS). I den nye opptrappingsplanen for psykisk helse, som gjelder fra 2023 til 2033, er det fortsatt fokus på gode tjenester der folk bor. De andre to satsningsområdene handler om helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid samt tjenester til personer med langvarige og sammensatte behov.

Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid

Helsefremmende og forebyggende arbeid er tiltak som kan rette seg mot hele befolkningen, mot enkelte grupper eller mot enkeltindivider. Det psykisk helsefremmende arbeidet handler om å styrke den psykiske helsa gjennom tiltak som øker livskvalitet, som gjør innbyggerne i stand til å ta gode valg for egen helse, og som øker resiliens, altså den psykologiske motstandskraften for å kunne takle motgang og utfordringer i hverdagen.

Forebyggende psykisk helsearbeid er å redusere eller fjerne faktorer som er negative for den psykiske helsa, og å styrke faktorer som beskytter mot sykdom, for eksempel gode oppvekstvilkår og sosiale nettverk. Ettersom det er vanskelig å gjøre noe med genetiske faktorer som disponerer for psykisk sykdom, er det viktig å forebygge skadelige miljøfaktorer og samtidig legge til rette for helsefremmende faktorer.

Gode tjenester der folk bor

Befolkningen i Norge har lik rett til helsetjenester uavhengig av hvor i landet vi bor, men undersøkelser viser at tilgangen på helsetjenester likevel ikke alltid er den samme overalt. Manglende tilbud eller lang ventetid gjør at ikke alle som trenger psykisk helsehjelp, får det når de trenger det, og for noen kan avstanden til nærmeste behandlingstilbud gjøre at de unngår å søke hjelp.

Selv om det er ønskelig med lavterskeltilbud og forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene, er det også viktig med spesialisthelsetjenester til personer med alvorlige og langvarige psykiske lidelser.

Empowerment handler om å ha kontroll over faktorene som gir en opplevelse av mestring og kontroll i eget liv. Brukermedvirkning er en lovfestet rett til å medvirke i utforminga av eget tjenestetilbud. Både empowerment og brukermedvirkning er begreper som gjelder både på individnivå og på kollektivt nivå. På individnivå innebærer det at den enkelte opplever kontroll og mestrer faktorer som er av betydning for seg selv, slik som sosialt miljø, utdanning og økonomi. På kollektivt nivå innebærer det at grupper av mennesker får medvirke og ta avgjørelser i saker som gjelder dem, som bygging av veier og tilrettelegging av friluftsområder.

For at det skal være faktisk empowerment og brukermedvirkning i psykisk helsearbeid, må vi som helsepersonell legge til rette for det og gi brukerne nødvendige ressurser til å ta gode valg for sin egen helse. Det betyr at vi må se og lytte til hver enkelt brukers ønsker og behov og anerkjenne at alle er ekspert på sitt eget liv. I stedet for at du som helsefagarbeider sier hva som er best for brukeren, handler det om å samarbeide om tiltak som gir mening, mestring og livskvalitet.

Samtidig som vi ivaretar empowerment og brukermedvirkning, må vi som profesjonelle yrkesutøvere sikre at tjenestene er innenfor krav om faglig forsvarlighet. Tverrfaglig samarbeid med andre profesjoner er derfor sentralt innen psykisk helsearbeid.

Langvarige og sammensatte behov

Personer med psykiske lidelser er mer utsatt for rusmiddelavhengighet, og de har også større risiko for å utvikle flere psykiske lidelser. En person med personlighetsforstyrrelser lider ofte av andre lidelser, som angst eller depresjon, i tillegg, og personer med stemningslidelser som depresjon eller bipolar lidelse kan i tillegg ha en angstlidelse. Mennesker med psykiske lidelser kan som alle andre oppleve somatisk (fysisk) sykdom, og i mange tilfeller trenge oppfølging med tanke på egenomsorg for å dekke fysiske behov som fysisk aktivitet, kosthold og hygiene.

Mennesker med langvarige og sammensatte behov har rett til individuell plan (IP) for å sikre at de får et helhetlig og koordinert helsetilbud. Planen skal sikre brukermedvirkning ved at brukerens behov og ønsker er tatt med i arbeidet med å utforme tjenestetilbudet, og planen lages i samarbeid med brukeren. Ofte er det behov for tverrfaglig samarbeid mellom flere yrkesgrupper og ulike instanser som kommunehelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste, Nav eller andre.