Angstlidelser

Begrepene frykt og angst brukes ofte om hverandre, men de er ikke helt det samme. Mens frykt handler om redsel i en reell faresituasjon, kan angst handle om bekymring for noe som muligens kan komme til å skje i framtida.

Når vi blir redde, aktiveres "fight-or-flight-responsen" som er kroppens reaksjon på en truende situasjon. Fryktreaksjonen kan føre til at du forsøker å kjempe mot faren (fight), eller at du prøver å flykte (flight) eller unngå den. Noen ganger kan det hende at du får en frysrespons (freeze) og ikke klarer å gjøre noe som helst. Det som skjer i kroppen når fight-or-flight-reponsen aktiveres, er at det sympatiske nervesystemet setter i gang prosesser for å gjøre oss klar til kamp eller flukt. Det innebærer blant annet å øke forbrenningen for å gi mer energi til musklene, og disse prosessene gir kroppslige symptomer som hyperventilering, hjertebank, muskelspenninger, svetting og rastløshet.

Et angstanfall gir ofte mange av de samme symptomene som fight, flight eller freeze, men uten at det er en reell faresituasjon. Noen ganger forstår en person at det ikke er noen realistisk grunn til angsten, men klarer likevel ikke å unngå den.

Mens enkelte opplever utvikling av angst etter en traumatisk hendelse, opplever de fleste en gradvis utvikling av lidelsen. Sannsynligvis skyldes angstlidelser en kombinasjon av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Angstlidelser kan oppstå samtidig som depresjon eller andre psykiske lidelser, og omtrent 50 prosent av mennesker som lider av en angstlidelse, har en ekstra angst- eller depresjonslidelse. Angst kan også komme som en tilleggslidelse ved somatiske (fysiske) sykdommer.

Det finnes mange forskjellige typer angst og ulike måter å dele dem inn på.

Et fellestrekk for personer med angstlidelser er de prøver å unngå det som utløser angsten, og ubehandlet angst kan derfor medføre store begrensninger i hverdagen og redusert livskvalitet.

Terapi

Ulike former for samtaleterapi brukes som psykologiske behandlingsmetoder for angstlidelser. Terapien inkluderer ofte kognitiv atferdsterapi og ulike metoder for eksponering for å overvinne den irrasjonelle angsten. Kognitiv atferdsterapi handler om å endre tankemønstre og atferd relatert til angstlidelsen til mer hensiktsmessige tankemønstre og atferd for å fungere i hverdagen. Ved en gradvis eksponering ledet av terapeuten kan for eksempel en person med angst for store folkemengder etter hvert lære seg at det ikke er farlig å gå på kjøpesenteret.

Medikamentell behandling

For noen kan antidepressive legemidler føre til mindre angst og bedre livskvalitet. Angstdempende medisiner demper symptomene på kort sikt, men langtidsvirkningen er mer usikker. Angstdempende medisiner er vanedannende, og de anbefales derfor kun til kortvarig bruk.

Hjelp ved panikkanfall

Dersom du opplever at noen får et panikkanfall, er det viktig at du som helsefagarbeider forholder deg rolig og forteller at symptomene ikke er farlige. Hjelp vedkommende med å puste rolig, og bli hos personen til anfallet er over. Når anfallet er over, kan du gi helseinformasjon om hva som skjer i kroppen under panikkanfall.