Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Spiseforstyrrelser

Vi snakker om spiseforstyrrelser når tanker, følelser og atferd knyttet til mat og kropp tar så stor plass at de overskygger alt annet og forringer livskvaliteten.
Ei bok med ark som stikker ut. Teksten "Helt personlig" strekker seg over hele bildet. Illustrasjon.
Helt personlig

Spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser er en lidelse som innebærer at tanker om mat og kropp tar så mye oppmerksomhet i hverdagen at det går ut over livskvaliteten. I denne episoden får du møte Elin, som har hatt spisefo...

0:00
-0:00
Podkast: Både Og / CC BY-SA 4.0

For mange er spiseforstyrrelsen en måte å håndtere vanskelige tanker og følelser, ofte beskrevet som angst eller indre uro, på. Dette kan komme til uttrykk gjennom å overspise, kaste opp maten, la være å spise eller trene for mye. Lav selvfølelse og behov for kontroll er ofte underliggende faktorer.

Noen vanlige tegn på spiseforstyrrelser

  • Overopptatthet av vekt og kropp

  • Stress og skyldfølelse etter å ha spist

  • Vekttap eller vektoppgang

  • Utvikling av unormale spisevaner, som å unngå måltider eller visse mattyper eller innta store mengder mat

  • Trening som preges av stress og tvang

  • Forakt for egen kropp, fasong og utseende

  • Humørsvingninger og konsentrasjonsvansker

  • Sosial tilbaketrekning

Hvor går grensa?

Overgangen fra det å være opptatt av riktig kosthold og trening til det å utvikle en spiseforstyrrelse er gjerne glidende og diffus. Det skjer ofte over tid der det som i utgangspunktet skulle være noe bra for deg, har blitt noe problematisk og destruktivt. Når tanker og følelser rundt mat og kropp dominerer hverdagen, og/eller når trening blir preget av tvang og ikke lenger er lystbetont, kan det være god grunn til bekymring. Under har vi satt opp noen spørsmål det kan være greit å reflektere over:

  • Bruker du mye tid på å bekymre deg over kroppsfasong, vekt og hvordan du ser ut?

  • Dominerer tanker på mat og planlegging av måltider store deler av dagen din?

  • Er du redd for å miste kontroll over hvor mye du spiser?

  • Unngår du flere type matvarer av andre grunner enn allergi eller intoleranse?

  • Er kroppsvekta di svært viktig for deg?

  • Føler du deg ofte tykk?

  • Er det ubehagelig for deg å spise i sosiale sammenhenger?

  • Blir du stresset eller får dårlig samvittighet hvis du ikke får trent når du hadde planlagt?

  • Bruker du mat eller fravær av mat til å regulere følelser?

  • Føler du ofte stress, skam eller skyld etter at du har spist?

Selv om du svarer ja på ett eller flere av disse spørsmålene, vil ikke det si at du har en spiseforstyrrelse, men det er gjerne et tegn på at du trenger å snakke med noen om hvordan du har det. Det å få satt ord på tanker og følelser om dette kan være avklarende og gi en større innsikt i egen situasjon.

Det er viktig å være klar over at spiseforstyrrelser i utgangspunktet ikke har noe med vekt å gjøre. De fleste som har en spiseforstyrrelse, er normalvektige eller overvektige, mens noen er undervektige. Uavhengig av vekt kan en spiseforstyrrelse ha store konsekvenser, fysisk, psykisk og sosialt, og det er viktig at du får hjelp.

Hvem rammes?

Den tynne, unge jenta er for mange bildet på en spiseforstyrrelse. Derfor er det viktig å huske at de fleste som har en spiseforstyrrelse, er normalvektige. Spiseforstyrrelser rammer både jenter og kvinner og gutter og menn og i alle aldre, selv om de fleste utvikler en spiseforstyrrelse i yngre alder. Årsaken til at enkelte utvikler en spiseforstyrrelse, kan være svært sammensatt. Derfor er det vanskelig å peke på en konkret forklaring. Noen faktorer er imidlertid kjent:

Disponerende faktorer er en sårbarhet som i møte med utløsende forhold kan resultere i spiseforstyrrelse: arv, traumer eller kulturelle forhold som slankepress og skjønnhetsidealer.

Utløsende faktorer kan være store endringer, tap eller konflikter, mobbing, store prestasjonskrav eller slanking. Visse forhold innen idretten, som krav om spesiell kroppsform eller størrelse, eller der tynnhet eller lav kroppsvekt er sentralt, kan også virke inn.

Vedlikeholdende faktorer kan være at man opplever nytte av symptomene, som for eksempel følelse av bedre kontroll, opplevelse av mestring, demping av indre uro eller unnvikelse av negative følelser. Andre vedlikeholdende faktorer kan være familiekonflikter som er utløst av spiseforstyrrelsen, eller symptomer som er utløst av feil- eller underernæring. På den måten blir sykdommen på noen måter selvforsterkende.

Spiseforstyrrelsen som diagnose

Felles for alle spiseforstyrrelser er bruken av mat og/eller trening for å mestre følelsesmessige utfordringer. Det er imidlertid ulike måter spiseforstyrrelsen kan komme til uttrykk på. Spiseforstyrrelser deles ofte inn i fire hovedgrupper: anoreksi, bulimi, overspisingslidelse og uspesifiserte spiseforstyrrelser.

Det er viktig å presisere at diagnoser er ment som et medisinsk verktøy, og at mange som har et problematisk forhold til mat og kropp, ikke vil kjenne seg igjen i de "rene" diagnoseformene. Ofte vil man ha perioder der den ene formen er fremtredende, mens andre perioder har andre former. Det er ikke uvanlig å "vandre" mellom de ulike diagnose eller å ha deler av de ulike formene på samme tid.

Anoreksi
  • Anoreksi (anorexia nervosa) kjennetegnes av at man er alvorlig undervektig, og at man begrenser hva og hvor mye man spiser.

  • Personer med anoreksi opplever ofte en intens frykt for å legge på seg. Mange føler at kroppen er stor og tykk, til tross for at man har ei vekt langt under normalen. Det er vanlig å benekte både at man er undervektig, og de medisinske konsekvensene av tilstanden.

  • Anoreksi vises ofte ved at spisevaner og holdningen til mat generelt endres. Man vil gjerne bare ha et innskrenket utvalg matsorter og ofte velge å spise slankekost og små måltider. Mange har en intens sultfølelse og er opptatt av mat. En følelse av indre uro tilfredsstilles for noen gjennom fysisk aktivitet. Dette vil gjerne føre til overdreven trening, som øker stoffskiftet og tarmbevegelsen og fører til ytterligere vekttap.

Bulimi
  • Bulimi (bulimia nervosa) kjennetegnes av gjentatte episoder av overspising. I løpet av kort tid spiser man mye mer mat enn hva andre ville ha spist i samme situasjon. Overspisingen etterfølges av handlinger for å kompensere for det store matinntaket og unngå vektøkning.

  • Den mest vanlige kompensatoriske atferden er oppkast, men man kan også misbruke avføringstabletter, gjennomføre fasteperioder eller overdrive trening.

  • Personer med bulimi er ofte normalvektige. For omgivelsene kan derfor bulimi være vanskeligere å oppdage enn anoreksi.

Overspisingslidelse
  • Overspisingslidelse kommer til uttrykk på ulike måter. For noen kan lidelsen være preget av at man småspiser gjennom hele dagen, for andre kan det innebære sjeldnere episoder med store matinntak. Felles er at man spiser for å regulere følelser. Dette kan være alle typer følelser, men overspisingen skjer oftest når man er alene og kjenner på følelser som er vanskelige.

  • Mange kan oppleve at de går inn i en negativ spiral der skammen over overspisingen døyves av ytterligere overspising.

  • Rundt tre prosent av den norske befolkningen lider av overspisingslidelse, og det gjør sykdommen til den vanligste spiseforstyrrelsen, mer enn dobbelt så vanlig som anoreksi og bulimi.

  • Overspisingslidelse kan ramme både normal- og overvektige personer, men studier viser en tydelig forhøyet forekomst blant de sistnevnte. Så mange som 20–30 prosent av mennesker med BMI over 27 og 40 prosent av mennesker med fedme kan passe kriterier for overspisningslidelse.

  • Til tross for at overspisningslidelse er den spiseforstyrrelsesdiagnosen det er vanligst å ha, er det den diagnosen færrest kjenner til. Diagnosene anoreksi og bulimi har fått langt mer oppmerksomhet, på tross av at de er mindre utbredt.

Uspesifiserte spiseforstyrrelser
  • EDNOS (Eating Disorder Not Otherwise Specified), eller uspesifisert spiseforstyrrelse på norsk, er en fjerde diagnoseform innen diagnosesystemet for spiseforstyrrelser.

  • Uspesifisert spiseforstyrrelse er en diagnose som brukes når en person er betydelig plaget av en spiseforstyrrelse, men mangler ett eller flere nødvendige symptomer for å oppfylle diagnosekriteriene til anoreksi, bulimi eller overspisningslidelse, eller dersom symptomene på forskjellige måter er atypiske.

  • De som lider av uspesifiserte spiseforstyrrelser, kan ha noen symptomer fra en eller flere av de overnevnte spiseforstyrrelsene, uten at de har det komplette symptombildet. For eksempel kan man ha mange av symptomene på anoreksi, men ha perioder med overspising, slik at vekta er høyere enn det man ser hos dem med anoreksi.

  • Personer med uspesifiserte spiseforstyrrelser kan ha like høy grad av nedsatt livskvalitet og fysiske komplikasjoner som andre med spiseforstyrrelser. Det er derfor viktig å søke hjelp for tilstanden.

Megareksi
  • De senere årene har fokus på sunnhet og trening økt. I lys av dette snakkes det stadig mer om sunnhets- og treningsmaniske lidelser som ortoreksi og megareksi. Disse tilstandene har ikke egne diagnoser, men vil komme innunder uspesifiserte spiseforstyrrelser.

  • Megareksi ble tidligere også kalt mannoreksi, noe som refererer til at denne tilstanden hyppigst forekommer blant menn. Det er likevel viktig å understreke at kvinner også kan utvikle megareksi. En med megareksi drives av å bygge muskler og å bli større – så langt at det blir sykelig. På tross av vektøkning og økning i muskelstyrke vil man aldri føle seg god nok, eller sterk nok. Tanker rundt vekt, trening og kosthold blir dominerende og overskygger andre livsområder som venner, familie, jobb og studier.

  • I likhet med andre spiseforstyrrelser bunner megareksi i lav selvfølelse og egenverdi. Man kan ha begynt med et ønske om å gjøre noe godt for seg selv – et ønske om å bli sterkere og "sunnere" før det ble altoppslukende. Eller det kan ha begynt som en mestringsstrategi – for å døyve vanskelige tanker og følelser.

  • Megareksi kan ofte sees gjennom overdreven trening – flere timer for dagen og gjerne flere ganger for dagen. Man trener primært styrke, ofte kombinert med et strengt kostholdsregime bestående av lite fett og mye proteiner. Man er svært lite fleksibel når det gjelder å justere egne planer om mat og trening. Som et resultat av dette kan man bli unnvikende med tanke på sosiale arrangementer eller sammenkomster som utfordrer ens rigide tankegang. En del av dem med megareksi begynner på kunstige framstilte hormoner som anabole steroider for å fremme vekst, men det er viktig å understreke at dette ikke gjelder alle.

Ortoreksi
  • De senere årene har fokus på sunnhet og trening økt. I lys av dette snakkes det stadig mer om sunnhets- og treningsmaniske lidelser som ortoreksi og megareksi. Disse tilstandene har ikke egne diagnoser, men vil komme innunder uspesifiserte spiseforstyrrelser

  • Begrepet ortoreksi beskriver en besettelse av sunnhet. Termen er hentet fra greske orthos, som betyr "riktig" eller "korrekt", og har mange av de samme karaktertrekkene som anoreksi. Ortoreksi er definert som "en usunn besettelse av å spise sunn mat" (ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser, u.å.). Ortoreksi er i dag ikke en egen diagnose, men har de senere årene vært et mye omtalt tema. Det eksisterer lite tilgjengelig dokumentasjon, noe som tenkelig kan skyldes at begrepet er relativt nytt, og at det ikke finnes noen universell akseptert definisjon eller valide diagnostiske kriterier.

  • Ortoreksi er et negativt, følelsesmessig og selvskadende forhold til mat som involverer et gradvis krympende univers av matvarer man selv ser på som lovlig å spise. Andre dimensjoner eller arenaer i livet får gradvis mindre plass, og tanker rundt sunn og ren mat blir et sentralt tema gjennom hele dagen – en måte å håndtere vanskelige tanker og følelser på, og den primære kilden til selvtillit, egenverdi og følelse av mening.

Oppgave 1: Repeter med medelev

  • Hvorfor er det ekstra viktig for ungdom å spise riktig og nok mat?

  • Hvor går grensa mellom det å være opptatt av kosthold og trening og det å ha en spiseforstyrrelse? Begrunn svaret.

Oppgave 2: Individuelt

Hva tror du er årsaken til at noen bruker mat og trening for å håndtere vanskelige følelser?

Oppgave 3: Case

Du legger merke til at vennen din har endret seg den siste tida. Hen har begynte å trene veldig mye og er aldri med på noe sosialt, og du ser hen aldri spise. Hva gjør du? Diskuter med medelev.

Oppgave 4: Jobb sammen i gruppe

Hvordan kan dere jobbe med psykisk helse i klassen?

Tips: Det kan være ting dere kan si til hverandre, eller hvordan dere skal oppføre dere mot hverandre. Et trygt klassemiljø, aksept og det å bli sett øker selvfølelsen.

  1. Start med en idédugnad i 2 minutter. Skriv på post-it-lapper. Alle på gruppa skriver forslag på hver sin lapp. Skriv ned alt dere kommer på, ingen sensurering. Ett forslag per lapp.

  2. Samle alle lappene. Prøv å sortere dem i kategorier, bruk to minutter. Fjern lapper som er like. Fjern også lapper med mindre seriøse og lite konkrete forslag.

  3. Trekk en av lappene som ligger igjen og diskuter det som står der. Hvordan kan dere jobbe praktisk med dette? Hva kan dere gjøre? Må dere ha hjelp av andre? Fortsett slik til dere står igjen med tre gode forslag.

  4. Del disse tre forslagene med resten av klassen.

Trenger du noen å snakke med?


Kilder

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser. (u.å.) Anoreksi. Hentet 30. mars 2022 fra https://nettros.no/fa-kunnskap/anoreksi/

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser. (u.å.) Bulimi. Hentet 30. mars 2022 fra https://nettros.no/fa-kunnskap/bulimi/

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser. (u.å.). Megareksi. Hentet 30. mars 2022 fra https://nettros.no/fa-kunnskap/megareksi/

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser. (u.å.). Om spiseforstyrrelser. Hentet 30. mars 2022 fra https://nettros.no/fa-kunnskap/om-spiseforstyrrelser

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser. (u.å.). Ortoreksi. Hentet 30. mars 2022 fra https://nettros.no/fa-kunnskap/ortoreksi/

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser. (u.å.). Overspisingslidelse. Hentet 30. mars 2022 fra https://nettros.no/fa-kunnskap/overspisingslidelse/