Sykepleie ved psykiske lidelser
Psykisk syke mennesker kan trenge støtte i sammenhenger der de fleste uten psykiske plager klarer seg på egen hånd. Relativt små tiltak kan utgjøre store forskjeller. Støtten kan handle om å hjelp til å skape sosiale relasjoner, ta avgjørelser, kontakt med helsevesen og institusjoner eller skole og arbeidsplasser.
Mange pasienter med psykisk utfordringer kan ha god nytte av en støttekontakt i tillegg til den støtten de får fra helsevesenet.
Mennesker med psykisk lidelser trenger forutsigbarhet i hverdagen. Det kan være svært vanskelig å takle uforutsette hendelser, og problemene kan bli enda større. Det beste er derfor at de har få helsearbeidere å forholde seg til, og at de daglige gjøremålene skjer på samme måte til samme tidspunkt hver dag.
Det kan være utfordrende å samtale med mennesker som er dypt deprimerte, angstfylte eller har et annerledes virkelighetsbilde. Det er vanskelig å sette seg inn i den andres situasjon fordi psykiske plager er subjektive. Vi bør unngå å komme med lettvinte fraser som "det går over" og "dette går nok bra, skal du se", fordi det oppleves som om vi bagatelliserer plagene. I en kommunikasjonssituasjon er det viktig å bruke god tid og lytte aktivt. Ofte kan det være nødvendig med hjelp til å sette ord på følelsene sine.
En som er psykisk syk, har gjerne lavt selvbilde. Derfor er det også viktig å anerkjenne, gi ros og oppmuntring og slik hjelpe dem til å se sine egne ressurser. Det er avgjørende at du som helsefagarbeider ser mennesket du møter, og ikke bare diagnosen.
Husk!
Som helsefagarbeideren skal du holde deg innenfor ditt kompetanseområde og ikke gå inn i terapeutiske samtaler med psykisk syke mennesker.
Et menneske som har depresjon, sterk angst eller er psykotisk, kan ha så store problemer i hverdagen at evnen til egenomsorg er sterkt nedsatt. Da er det viktig at du som helsefagarbeider hjelper til. Det å vite at man er ustelt, kan forsterke det dårlige selvbildet og følelsen av avmakt.
Aktivitet er godt for både kropp og sjel. Gjennom aktivitet opprettholder eller bedrer vi kroppens naturlige funksjoner, og dette virker positivt inn på mestringsfølelsen. Når mennesker med psykiske lidelser er i aktivitet, rettes oppmerksomheten mot noe annet enn de psykiske problemene.
I de fleste kommuner finnes det aktivitetstilbud og interesseorganisasjoner for mennesker med psykiske helseplager. Du bør hjelpe til med å finne fram til disse tilbudene og oppmuntre til å delta i dem. Helsetilstand og dagsform avgjør hvilken type og hvor mye aktivitet som passer.
Søvnmangel kan utløse psykiske sykdommer som depresjon, angst og bipolar sykdom. Det er derfor viktig å veilede om søvnfremmende tiltak.
Stressmestring kan også bidra til å bedre søvnen. Det kan læres gjennom kurs eller ved hjelp av håndbøker. Teknikker for å påvirke tankemønsteret kan også læres og være til god hjelp for å kunne slappe av og slik få god kvalitet på søvnen.
Avspenning er fellesnavn for en rekke ulike teknikker som kan bidra til mentalt og kroppslig velbehag. Alle kan lære seg avspenning, og det er mange måter å gjøre dette på. Som med andre ferdigheter er det nødvendig med jevnlig trening for å mestre det godt.
Personer med psykiske lidelser bør unngå rusmidler, fordi rusmidlene ofte forsterker de psykiske plagene. Mennesker som bruker rusmidler, er også mer utsatt for ulykker og sosiale vanskeligheter som igjen kan føre til psykiske problemer. I noen tilfeller kan rusmidler utløse for eksempel depresjon og angst.
Under angstanfall er det viktig at du snakker med rolig stemme og gir pasienten nærhet om han eller hun ønsker det. Det er viktig å dempe angsten ved å gi trygghet og fortelle at dette ikke er noen livstruende tilstand.
Dersom pasienten hyperventilerer, vil han eller hun puste ut for mye karbondioksid. Personen bør legge hendene på magen, rett nedenfor brystbeinet, holde pusten noen sekunder på innpust og kjenne at pusten løfter hendene.
Å leve sammen med eller ha nære familierelasjoner til psykisk syke mennesker kan være en stor påkjenning. Mange føler fortsatt at det er skam knyttet til en psykiatrisk diagnose. Det kan også være krevende å leve sammen med personer som er følelsesmessig veldig ustabile, og som man ikke forstår. Noen pårørende føler dessuten skyld for at et familiemedlem har en psykisk sykdom.
Du som helsefagarbeider bør ta deg tid og lytte til de pårørende. Det er viktig å informere dem om sykdommen og om behandlingsmulighetene. Her må du trå varsomt for ikke å gå utover ditt kompetanseområde, men heller vurdere å henvise til andre yrkesgrupper. I tillegg bør du finne ut hvor det er mulig å innhente mer informasjon, og om det finnes støttegrupper for pårørende.
En viktig del av oppgavene dine som helsefagarbeider handler om å observere symptomer, virkning og bivirkning av medikamenter og evne til egenomsorg. Rapporten må være objektiv og beskrivende for det du opplever og ser. Det er gjerne du som er nærmest mange brukere enten du arbeider i hjemmetjenesten eller i institusjoner, og etter gode observasjoner kan det settes inn tiltak som kan forebygge forverring av sykdommen og samtidig gi økt opplevelse av mestring og livskvalitet.
Utfordringer til deg
Hvilke faktorer bestemmer hvor mye og hvilken type hjelp mennesker med psykiske utfordringer trenger?
- Hvor kan du i jobben som helsefagarbeider møte mennesker som sliter med sin psykiske helse?
Hvorfor er forutsigbarhet i hverdagen viktig for brukere med psykiske lidelser?
Hvilken rolle kan du som helsefagarbeider ha i møte med psykisk syke mennesker og deres pårørende? Begrunn svaret ditt.
Guoskevaš sisdoallu
Hverdagsmestring innen rusomsorg og psykisk helsearbeid handler om å fokusere på brukerens mestring og ressurser.