Bokmål og nynorsk

Før du leser

Se på disse fagbegrepene før du leser videre:

skriftspråk

språk som blir brukt skriftlig. I Norge har vi to skriftspråk: bokmål og nynorsk.

målform

et annet ord for skriftspråk, altså skriftlig språk

bokmål

offisielt norsk skriftspråk

nynorsk

offisielt norsk skriftspråk

hovedmål

Det skriftspråket (bokmål eller nynorsk) som en elev har valgt som hovedmålet sitt i skolen

sidemål

det skriftspråket eleven lærer i tillegg til hovedmålet – enten bokmål eller nynorsk

talespråk

måten vi snakker på, muntlig språk

Hvorfor har vi bokmål og nynorsk?

Norsk er ett språk, men vi har to måter å skrive det på: bokmål og nynorsk. Det er ikke vanlig i andre land. Mange land har flere offisielle språk, men i Norge har vi to skriftspråk som viser til det samme språket. Hvorfor er det slik? Vi må se på noe som skjedde på 1800-tallet.

Hvorfor har vi bokmål?

Visste du at bokmål egentlig kommer fra dansk? Norge var i union med Danmark fra 1380 til 1814. I denne tiden brukte de som styrte Norge, dansk skriftspråk. Da Norge ble skilt fra Danmark i 1814, begynte vi å endre dansk skriftspråk for å gjøre det norskere. I løpet av 1800- og 1900-tallet ble rettskriving og grammatikk forandret litt etter litt, slik at skriftspråket liknet mer på norsk tale. Slik ble bokmål til.

Hvorfor har vi nynorsk?

Visste du at nynorsk er inspirert av de norske dialektene? Da Norge ble selvstendig i 1814, var det noen som mente at Norge burde få sitt eget skriftspråk som liknet det nordmenn flest snakket, og ikke dansk. En av de som mente at dette var viktig for det norske demokratiet, var Ivar Aasen.

Aasen reiste rundt i Norge og skrev ned ord fra norske dialekter. Han brukte dette til å lage en egen nynorsk grammatikk og ordbok. Flere forfattere og journalister begynte å bruke nynorsken. Etter hvert kom nynorsken inn i skolen.

I 1885 ble nynorsk offisielt godkjent. Da kunne nordmenn velge selv hvilket skriftspråk de ville skrive. Slik er det fortsatt. Dette er altså grunnen til at vi har to skriftspråk i Norge i dag.

Hvor mange skriver på bokmål og nynorsk?

Rundt 90 % av Norges befolkning har bokmål som hovedmål, mens omtrent 10 % har nynorsk som hovedmål. Mange av dem som har nynorsk som sitt hovedmål, bor på Vestlandet, i Nord-Gudbrandsdalen og i Telemark.

Når lærer norske elever de to skriftspråkene?

På barneskolen må elevene ha samme hovedmål som kommunen har. De norske elevene leser og skriver på dette hovedmålet. I tillegg må elevene lære seg å lese og forstå sidemålet. Sidemål er det skriftspråket elevene ikke har som hovedmålet sitt. Fra femte trinn skal elevene også prøve å skrive tekster på sidemålet sitt. Når elevene kommer på ungdomsskolen og videregående, kan de velge hovedmål selv.

Fritak fra sidemål

Noen elever får fritak fra sidemål. Det betyr at de bare kan komme opp i eksamen i hovedmål, og de slipper å skrive på sidemålet sitt. Men de som har fritak, skal likevel kunne forstå sidemålet og delta i undervisningen. Vanlige årsaker til fritak er lese- og skrivevansker, eller at eleven har et annet førstespråk enn norsk.

Hva med deg som følger læreplanen kort botid?

Ikke vurdering i sidemål

Hvis du følger læreplanen for språklige minoriteter med kort botid i Norge, skal du ikke ha vurdering i sidemål. Det betyr at du bare skriver på hovedmålet ditt på prøver og eksamen.

Du skal likevel kunne lese og forstå tekster på begge skriftspråk i undervisningen og på eksamen. Det er vanlig at eksamensoppgaver kan inneholde tekster på begge målformer, selv om du har fritak i sidemål.

Bokmål og nynorsk i undervisningen

Tekstene i undervisningen skal passe for deg, men de kan være både på bokmål og nynorsk. Lærerne velger tekster som du kan forstå med litt innsats, for eksempel ved å

• bruke ordbok

• være nysgjerrig og lære nye ord

• forstå hovedinnholdet

• spørre om hjelp