Å lese og forstå nynorske tekster

Før du leser

Se på disse fagbegrepene før du leser videre:

Skriftspråk

Skriftspråk er språk du bruker når du skriver. På norsk er det bokmål og nynorsk.

Målform

Målform er et annet ord for skriftspråk, altså et språk du bruker når du skriver.

Bokmål

Bokmål er et offisielt norsk skriftspråk.

Nynorsk

Nynorsk er et offisielt norsk skriftspråk.

Hovedmål

Hovedmål er det skriftspråket du velger som ditt viktigste skriftspråk av bokmål og nynorsk.

Sidemål

Sidemål er det skriftspråket du lærer i tillegg til hovedmålet. Det er enten bokmål eller nynorsk.

Hvorfor bør du forstå nynorsk?

I Norge er det to offisielle skriftspråk – bokmål og nynorsk. Det betyr at alle som lever i Norge, vil møte både bokmål og nynorsk i ulike sammenhenger. Alle kan selv velge hva de vil ha som hovedmålet sitt.

Ifølge Store norske leksikon er det bare 10 % som bruker nynorsk som hovedmålet sitt (Store norske leksikon, 2024). De aller fleste i Norge skriver altså bokmål. Blant dem som skal lære norsk som andrespråk, er det enda færre.

Så hvorfor er det viktig at du som har norsk som andrespråk forstår en del nynorsk, selv om du ikke har nynorsk som hovedmålet ditt? Her er noen av de viktigste grunnene:

• Noen norske kommuner og fylker har nynorsk som offisielt skriftspråk. Da brukes nynorsk i alle tekster, som tekster på skilt, offentlige bygg, nettsider og i brev. Du kan gå glipp av viktig informasjon om du ikke forstår hva som står.

• Nynorsk er laget med utgangspunkt i norske dialekter. Hvis du kan litt nynorsk, blir det lettere å forstå hvordan folk snakker i ulike deler av Norge.

• Mange norske bøker blir skrevet på nynorsk. Ved å lese på nynorsk, kan du få flere gode leseopplevelser.

• Du kan møte på nynorske tekster på eksamen i norsk.

Hvor forskjellig er egentlig bokmål og nynorsk?

Det er faktisk mange ord som er like på bokmål og nynorsk. Se på eksempelet i disse plakatene under. Plakaten til venstre er skrevet på bokmål, og plakaten til høyre er skrevet på nynorsk.

Ord som er forskjellige fra bokmål

I eksemplene i plakatene over ser du at mange ord er helt like på bokmål og nynorsk. Når ord er forskjellige, handler det ofte om en ulik vokal, en ekstra bokstav eller ulik bøying. Da er det ganske lett å forstå hva de betyr.

Mange nynorske ord vil du også kunne kjenne igjen fra dialektene. For eksempel heter jeg på nynorsk eg, og ikke heter ikkje. Her er forskjellen bare én bokstav. Du har kanskje hørt dialekter i Norge der folk sier eg og ikkje?

Andre nynorskord kan være vanskeligere å forstå fordi de skrives ganske forskjellig fra bokmål. Da må du lære deg hva ordet er på nynorsk, og hva ordet er på bokmål. Her er noen eksempler på slike nynorske ord du ofte møter:

• kjærleik (kjærlighet)

• springe (løpe)

• auge (øye)

• ete (spise)

• førebu (forberede)

• vindauge/glas (vindu)

• annleis (annerledes)

Spørreordene

Andre viktige ord du bør lære deg på nynorsk, er spørreordene. De er mye brukt.

Hva hvis du møter ord du ikke forstår?

Når du møter ukjente ord, bør du bruke ei ordbok eller spørre noen. Det blir lettere å forstå språket hvis du ikke tenker at nynorsk er vanskelig. Nynorsk kan til og med være lettere å forstå enn bokmål for noen, spesielt de som bor et sted der folk snakker en dialekt som likner på nynorsk. Uansett er rådet: Vær nysgjerrig og prøv å lære!

Hva med nynorske tekster på eksamen?

På eksamen er det viktig å lese nynorske tekster nøye. Kanskje oppgaven som passer best for deg har tekstvedlegg med nynorsk tekst? Ikke velg bort oppgaven fordi du tror du ikke kan lese nynorsk!

Du kan bruke ordbok, og ofte forstår du nynorsk ut fra sammenhengen. Husk: Bare elever med nynorsk som hovedmål må skrive på nynorsk. Hvis du har bokmål som hovedmål, trenger du bare å lære å lese og forstå nynorsk.