Hopp til innhold
Bokmål

Fag

Oppgave
Video

Er det greit å banne?

Hva er banneord, og hva skjer hvis du bruker dem? Les en tekst om banning og sammenlikn banneord fra ulike språk.
En konduktør står foran et tog på en togstasjon . Foto.
Er det greit å banne til togkonduktøren hvis du ikke rekker toget?

Til læreren

Målet med oppgaveressursen er at elevene med norsk som andrespråk skal lære seg nyansene i vanlige norske banneord. Da kan elevene lettere unngå å komme opp i situasjoner der de bommer på hva slags ord de bruker på arbeidsplassen, i fritida og på skolen.

Vi voksne kan gjerne oppmuntre til å unngå banning i størst mulig grad. Likevel er det viktig for elever med norsk som andrespråk å vite hva noen av banneordene betyr. Da kan de lettere forstå både heftige diskusjoner og når folk uttrykker følelsene sine. Dette gjelder i eget liv, på sosiale medier, tv, radio og i skrevne tekster.

Del 1: Førlesing: Hva er banning?

Se humorfilmen fra NRK om banning (lengde 1:18)

Svar muntlig i gruppe på spørsmålene under:

  1. Hva er banning?

  2. Banner du, og i så fall når?

  3. Banner noen du kjenner? Hva tenker du om det?

  4. Kjenner du til noen som reagerer annerledes på banning enn deg selv? Hva er grunnen til det, tror du?


Del 2: Les en tekst om banning

Jobb muntlig sammen to og to. Ha en felles oppsummering i klassen til slutt.

Les teksten "Språkmagi – utdrag om banning og tabuord" av Helene Uri høyt for hverandre. Bytt på hvem som leser. Svar på spørsmålene under når dere har lest teksten:

  1. Helene Uri nevner situasjoner der noen gjerne banner. Hvilke situasjoner er det?

  2. Hvordan forklarer Helene Uri ordet tabu? Prøv å forklare begrepet for hverandre med egne ord.

  3. Hvilke ulike tabu nevner Uri?

  4. Hva er tabu i kulturene dere kommer fra?

  5. Hvilke norske banneord kjenner dere igjen fra denne teksten?

  6. Hvilke banneord kjenner dere fra eget førstespråk? Er banneordene knyttet til religion, sex, dyr eller noe annet?

  7. Er det noen banneord fra teksten som likner på banneord du kjenner fra førstespråket ditt? Hva er i så fall likt?

  8. Hva mener Helene Uri med nestenbanning? Vis til eksempel fra teksten og eventuelt andre eksempel dere kjenner til.

  9. Er det riktig å si at hva som er banning, er forskjellig fra kultur til kultur? Forklar svaret ved å bruke eksempler.

  10. Noen mener at mye banning ødelegger språket, eller at det viser at personen som banner mye, har et dårlig utviklet språk. Hva tenker du om dette? Begrunn svaret ditt.


Del 3: Diskuter ulike banneord

Jobb muntlig sammen to og to. Diskuter spørsmålene under ut fra illustrasjonen av norske banneord.

En illustrasjon med vanlige norske banneord rangert etter styrkegrad: sterk, middels og mild. De sterke ordene har rød farge og er plassert øverst, de mellomsterke har oransje farge og er plassert på midten, og de milde står nederst i grønn farge. Det er bilde av et termometer som visualiserer styrken/temperaturen. Illustrasjonsteksten finner du i en boks under bildet. Illustrasjon.
Norske banneord rangert etter styrke

Banneord i illustrasjonen

I illustrasjonen "Norske banneord rangert etter styrke" er norske banneord plassert etter hvor sterke de er: Fargen rød viser et sterkt banneord, oransje et middels banneord og fargen grønn et mildt banneord.

Banneord som står under rødt er: faen, helvete, fitte, satan, kuk, hore, jævla, bitch, fitte, fuck, forpulte.

Ord som står under oransje er: pokker, ræva, forbanna, pikk, dritt, jævla, bæsj.

Ord som står under grønn er: søren, herregud, guri malla, fillern, fy søren, dæven, fy fader, fy farao, jøss, fyttikatta, fy flate, fyttirakkern, helsike, fyttigrisen, forbaska, steike, helgoland, svarte.

  1. Hvilke banneord kjenner dere til fra før, og hvilke er ukjente?

  2. Er dere enige i hvordan banneordene er plassert etter styrke?

  3. Kan dere noen norske banneord som mangler her? Hvor vil dere plassere dem på skalaen fra til sterk?

Del 4: Lær betydningen av norske banneord

Til læreren

Dere kan bruke fila med oversikt over vanlige banneord til å fylle inn flere ord når dere svarer på oppgave B.

  1. I fila under er det en oversikt med forklaring og eksempler på banneordene som er brukt i del 3. Les gjennom forklaringene og eksemplene.

  2. Hvilke banneord savner dere i oversikten? Fyll på flere ord i et fellesdokument. Skriv inn betydning og eksempel på forslagene deres.

Del 5: Banneord i litteraturen

En forfatter kan la en av i boka si banne for å få fram følelsene hos karakteren. Det er lettere å forstå disse følelsene når du forstår betydningen av banneordene.

Jobb sammen to og to. Svar muntlig på oppgavene under.

  1. Les gjennom de to sitatene under. Hvordan får banneordene "helvete" og "faen" fram hvordan personene føler seg?

  2. Hva er det som forandrer seg i de to tekstene hvis banneordene ikke er med?

Tekst 1

"Du skrek så høyt, Tarjei. Du har skreket i flere minutter. Hva i helvete er det du drømmer, spurte hun og klarte ikke å stoppe å gråte" (Flatland, 2017, s.15).

Tekst 2

"Lea slipper hendene til Oliver og reiser seg med et rykk. Hun slår Aksel hardt i armen.

'Hva faen, er du gal?' skriker han" (Krag, 2021, s. 28).

Del 6: Diskuter om det er greit å banne

Jobb sammen to og to. Diskuter dette:

  1. Er greit å banne foran noen av personene i forslagene under?

  2. Hvilke banneord er i så fall greie å bruke, tenker dere?

  3. I hvilke situasjoner vil det være greit? I hvilke situasjoner vil det ikke være greit?

    • barn

    • eldre folk

    • venner

    • kunder

    • lærere

    • kollega

    • foreldre

    • kjæreste

    • dommer på en kamp

    • ansatt på kollektivtransport som buss eller tog

  4. Oppsummer i felleskap i klassen.


Del 7: Fem på skolen-intervju

  1. Forbered dere til "fem på skolen-intervju" felles i klassen først. Temaet for intervjuet er banning.

    • I intervjuet skal du stille samme spørsmålet til fem ulike personer på skolen. Skriv forslag til spørsmål til intervjuet på tavla.

    • Unngå spørsmål det går an å svare enten ja eller nei på. Da får dere bare korte svar.

  2. Velg ett av spørsmålene fra tavla som du har lyst å bruke.

    • Gjør et "fem på skolen-intervju" der du stiller fem ulike personer dette spørsmålet. Noter ned eller ta opp svarene.

  3. Presenter svarene fra "fem på skolen-intervjuet" for klassen eller for ei lita gruppe i klassen.

Kilder

Flatland, H. (2017). Bli hvis du kan. Reis hvis du må. Aschehoug.

Krag K.A. (2021). Litt redd, bare. Gyldendal.

Relatert innhold

Skrevet av Elisabeth Lønning.
Sist oppdatert 28.03.2025

ForrigeNeste