Krisereaksjoner

Fight, flight eller freeze

Kriser kan føre til stress, og hvordan vi reagerer, kan variere mye fra person til person, både i styrke og hvordan det vises. Instinktivt reagerer vi med "fight" (kjempe), "flight" (flykte) eller "freeze" (fryse). Noen ganger er det best å flykte, andre ganger å kjempe. Å fryse vil vanligvis ikke være nyttig i en krisesituasjon. Disse reaksjonene beskytter oss og hjelper oss med å lagre viktig informasjon som vi kan trenge for å bearbeide hendelsen senere.

Reaksjonene våre avhenger av personlighet, erfaring og situasjon. Kroppen mobiliserer ressurser, og vi kan oppleve ukjente krefter og skjerpede sanser. Etter en dramatisk hendelse kan opplevelsen av seg selv og andre endres. Noen mennesker klarer ikke å ta fornuftige valg eller ivareta seg selv. Noen kan bli apatiske, likegyldige eller uten interesse for ting, og ukontrollert sinne kan også oppstå. For enkelte vil reaksjonene avta raskt etter at krisen har inntruffet, mens andre kan oppleve at de varer lenger.

Det er viktig å merke seg at kriser ikke nødvendigvis vil gi samme reaksjon hos alle mennesker. Dette avhenger både av hendelsen og av miljømessige og personlige forhold. Noen vil ikke oppleve sterke reaksjoner, verken umiddelbart eller senere, og det er helt normalt. Det er viktig å bekrefte for dem dette gjelder, at det er greit å ikke ha sterke reaksjoner.

Kriser kan medføre sterke reaksjoner den første tida, men som regel vil dette avta etter hvert. Noen opplever at det vedvarer over tid og går ut over funksjonsevnen. Da er det nyttig med faglig bistand, og du kan hjelpe til slik at de blir henvist til lege eller psykolog.

Krisereaksjoner

Akutte reaksjoner

Vanlige akutte reaksjoner er

• sjokk, forvirring, uvirkelighetsfølelse, sterke emosjonelle reaksjoner eller fravær av følelser

• tristhet, frykt, sinne, maktesløshet, selvbebreidelse, benektelse

• kroppslige reaksjoner som hjertebank, hyperventilering, svetting, frostanfall, skjelving, kvalme og svimmelhet

• tilbaketrekning, hyperaktivitet, hukommelsessvikt (amnesi), og/eller total utmelding fra situasjonen kan forekomme

Reaksjoner over tid

De fleste som opplever kriser, ulykker eller katastrofer, vil merke at stressreaksjonene blir svakere over tid, og at de kommer seg gjennom krisen uten varig svekket funksjonsnivå. Hos et mindretall kan imidlertid reaksjonene bli sterkere over tid, spesielt hvis personen har hatt betydelige stressreaksjoner fra starten. Reaksjoner som kan vedvare eller utvikle seg over tid, er

• angst, bekymring

• skyldfølelse, selvbebreidelse og bebreidelse av andre

• irritasjon og sinne

• søvnvansker

• vansker med konsentrasjon og hukommelse, læringsvansker

• sosial tilbaketrekking, vansker i kontakt med nære venner og familie

• endret oppfattelse av seg selv og andre, endret selvfølelse

• tristhet, savn, lengsel (spesielt etter dødsfall), håpløshet og depresjon

• påtrengende minner og tanker om det som har skjedd

• grubling

• unngåelse av alt som minner om det som har hendt, med redusert livsutfoldelse

• fysiske reaksjoner som for eksempel å bli mer skvetten, vaktsom, urolig og vedvarende aktiv, bli trett eller få vondt i kroppen

Alvorlige etterreaksjoner

Noen ganger kan folk få psykiske problemer som er så alvorlige at de trenger hjelp fra kvalifisert helsepersonell etter en krise, ulykke eller katastrofe.

Mange forskjellige psykiske problemer kan oppstå etter slike hendelser, blant annet:

• akutt stressreaksjon

• depresjon

• angst og fobier

• posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan gi påtrengende minner, unngåelse av ting som minner om hendelsen, følelsesmessig nummenhet, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og økt årvåkenhet

• komplisert sorg

• vedvarende skyld og sinne

• rusavhengighet, selvskading med mer

Når reaksjonene etter en krise er så sterke at de stopper normal funksjon, trenger man rask hjelp.