Krisehåndtering

Håndtering av akutte kriser

Kriser kan oppstå på forskjellige måter og kan true både vårt eget og andres liv og helse. De kan føre til akutte eller langvarige konsekvenser for de som rammes.

Når vi står overfor akutte kriser som involverer menneskelig smerte, enten det er emosjonelt eller fysisk, er det avgjørende å fokusere på liv og helse først. Vi må prioritere arbeidsoppgaver som sikrer at de som er rammet, får livreddende førstehjelp.

Dette er viktige oppgaver som det i større grad er mulig å trene på, forberede seg på og utarbeide rutiner for. Det må inngå i bedriftens HMS-arbeid.

Krisehåndtering på jobb

Det kan oppstå en krisesituasjon når du er på jobb, for eksempel hvis det skjer en uventet hendelse som påvirker arbeidet eller teamet. Det kan være brann, trusselsituasjoner og liknende. Hvis dette skjer, må du være i stand til å håndtere krisen ved å vurdere situasjonen og finne løsninger for å minimere negative konsekvenser.

Hver bedrift skal utarbeide ulike beredskapsplaner og gjennomføre rutinemessige øvelser, for eksempel brannøvelser og evakueringsøvelser. Det gir mulighet til å øve på de fysiske handlingene som kreves i en krisesituasjon, noe som kan gjøre det lettere å vite hva du skal gjøre når situasjonen oppstår.

Det er viktig at du spør arbeidsgiveren din om mulige farer på arbeidsplassen eller i det arbeidet du gjør. Still krav om rutiner som hjelper deg å håndtere og registrere kriser. Still også krav til opplæring i hvordan du skal håndtere krisesituasjoner i arbeidet.

Når du kommer i en krise:

• Behold roen. Prøv å forbli rolig og samle tankene dine. Det hjelper deg å tenke klart.

• Vurder situasjonen. Hva har skjedd? Hvilke konsekvenser har det? Samle informasjon for å forstå omfanget av krisen.

• Prioriter og håndter. Følg virksomhetens rutiner for å håndtere situasjonen. Bestem hva det er viktigst å gjøre først. Ha fokus på de mest akutte oppgavene. Beskytt deg selv og andre. Tilkall hjelp.

• Kommuniser tydelig. God kommunikasjon kan redusere usikkerhet og stress og holder de berørte informert om hva som skjer, og hva som blir gjort.

Etter at krisen er håndtert, bør du bruke tid på å evaluere det som skjedde. Hva fungerte bra, hva kan forbedres til neste gang?

Hvordan møte mennesker i krise?

Praktisk hjelp

Når en krise varer lenge og utfallet er usikkert, som ved evakuering, savnede personer, livstruende eller varige skader eller ved hendelser som involverer mange, er det viktig

• å gi praktisk hjelp (mat, drikke, telefon, tørre klær og så videre)

• å skape struktur og forutsigbarhet i informasjonsformidlinga

• å hjelpe til med å opprette kontakt med de nærmeste

Det er også viktig å mobilisere støtte fra familie og nettverk da det kan være vanskelig for de kriserammede å ta initiativ til dette selv.

Informasjon

Etter en krisehendelse har de rammede, pårørende og etterlatte ofte et stort behov for informasjon om hva som har skjedd, og hva som vil skje videre. Det kan være vanskelig å gi klare svar, for informasjonen kan være usikker eller må formidles av andre, som politiet. Det er viktig å være tydelig på hva som er kjent, og hva som fortsatt er uklart, samt å informere om at mer informasjon vil komme.

Hvis de opplever at spørsmål blir avvist, eller hvis de blir bedt om å vente, kan det føles som om de ikke blir tatt på alvor. Som hjelper bør man derfor aktivt søke informasjon og gi jevnlige oppdateringer selv om det ikke er ny informasjon. Dette gir de berørte tillit til at de vil få informasjon og ikke må finne fram selv. I tillegg får de noe håndfast å forholde seg til i ei vanskelig tid.

Psykososial førstehjelp

Som helsepersonell er du, i henhold til helsepersonelloven §4, forpliktet til å gi omsorgsfull hjelp til andre i krisesituasjoner. Røde Kors har i samarbeid med RVTS (Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) utarbeidet fire prinsipper for psykososial førstehjelp som kan brukes når du møter mennesker i krise, uavhengig av årsak.

1. Vær nærværende

• Hold deg så trygg og rolig du kan, og vær oppmerksom på kroppsspråket og stemmeleiet ditt.

• Presenter deg selv.

• Avpass øyekontakt og hold passe avstand til den du snakker med.

• Berøring kan være viktig for å berolige eller få kontakt, men oppleves forskjellig. Spør derfor på forhånd om det passer.

2. Lytt oppmerksomt

• Vær tålmodig.

• Lytt til ord og legg merke til kroppsspråk.

• Aksepter pauser.

• Bruk korte setninger og gi klare beskjeder.

• Informer kort om vanlige krisereaksjoner.

3. Aksepter ulike reaksjoner

• Alt fra tydelig sinne, gråt og redsel til stille tilbaketrukkenhet er normale reaksjoner på unormale hendelser.

• Sjokkreaksjoner skjermer de berørte slik at de får tid til gradvis å ta inn over seg det som har skjedd.

• La de berørte som ønsker det, få snakke om hendelsen, og gi dem informasjon om hendelsesforløpet, uten å oppmuntre til å snakke om følelser i den akutte fasen.

4. Gi omsorg og praktisk hjelp

• Skjerm berørte og hjelp dem til et trygt sted.

• Beskytt dem fra tilskuere og media (om det er ei aktuell problemstilling).

• Forsikre deg om at berørte ikke fryser.

• Når det er mulig, tilby et teppe og noe å drikke.

• Sjekk ut umiddelbare behov.

• Fortell hva som blir gjort, og hva du kan bidra med.

• Ikke lov noe du ikke kan holde. Hold det du lover.

• Husk at berørte fortsatt har egne ressurser.

• Gi støtte slik at berørte kan oppleve noe mestring og dermed redusere følelsen av hjelpeløshet.

Etter en krise

Å jobbe med kriserammede er utfordrende, og det er viktig at hjelpere på alle nivåer får god oppfølging. Hver organisasjon har ansvar for å etablere systematiske rutiner for oppfølging av personalet.

Defusing og debriefing er viktige prosesser etter en kritisk hendelse fordi de hjelper med å håndtere de umiddelbare og langsiktige følelsesmessige reaksjonene som kan oppstå. Ved å analysere hva som skjedde, hvorfor det skjedde, og hva man kan lære av det, kan debriefing bidra til å forbedre framtidige responser og øke læring og utvikling.

Kriseberedskap i kommunen

Gjennom lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og lov om folkehelsearbeid er kommunen pålagt å hjelpe sine innbyggere i kriseberedskap. De fleste kommuner har kommunale kriseteam som skal virke forebyggende og lindrende. Målet med kriseteamet er å forebygge senskader når man er utsatt for traumatiske kriser. Det vil si at kommunen skal tilby støtte og samtaler når noen har vært gjennom en krise.

Som helseservicearbeider må du vite at kommunen har slike lovpålagte oppgaver, og hvor du kan henvise pasienter/kunder om de har spørsmål.