Krisehandtering

Handtering av akutte krisar

Krisar kan oppstå på ulike måtar og kan true liv og helse for både oss sjølve og andre. Dei kan føre til akutte eller langvarige konsekvensar for dei som blir ramma.

Når vi står overfor akutte krisar som involverer menneskeleg smerte, anten det er emosjonelt eller fysisk, er det avgjerande å fokusere på liv og helse først. Vi må prioritere arbeidsoppgåver som sikrar at dei som er ramma, får livreddande førstehjelp.

Dette er viktige oppgåver som det i større grad er mogleg å trene på, førebu seg på og utarbeide rutinar for. Det må inngå i HMS-arbeidet til bedrifta.

Krisehandtering på jobb

Det kan oppstå ein krisesituasjon når du er på jobb, til dømes viss det skjer ei uventa hending som påverkar arbeidet eller teamet. Det kan vere brann, trusselsituasjonar og liknande. Viss dette skjer, må du vere i stand til å handtere krisa ved å vurdere situasjonen og finne løysingar for å minimere negative konsekvensar.

Kvar bedrift skal utarbeide ulike beredskapsplanar og gjennomføre rutinemessige øvingar, til dømes brannøvingar og evakueringsøvingar. Det gir høve til å øve på dei fysiske handlingane som trengst i ein krisesituasjon, noko som kan gjere det lettare å vite kva du skal gjere når situasjonen oppstår.

Det er viktig at du spør arbeidsgivaren din om moglege farar på arbeidsplassen eller i det arbeidet du gjer. Still krav om rutinar som hjelper deg å handtere og registrere kriser. Still òg krav til opplæring i korleis du skal handtere krisesituasjonar i arbeidet.

Når du kjem i ei krise:

• Behald roa. Prøv å halde fram med å vere roleg og samle tankane dine. Det hjelper deg å tenke klart.

• Vurder situasjonen. Kva har skjedd? Kva konsekvensar har det? Samle informasjon for å forstå omfanget av krisa.

• Prioriter og handter. Følg rutinane i verksemda for å handtere situasjonen. Bestem kva det er viktigast å gjere først. Ha fokus på dei mest akutte oppgåvene. Vern deg sjølv og andre. Tilkall hjelp.

• Kommuniser tydeleg. God kommunikasjon kan redusere uvisse og stress og held dei ramma informerte om kva som skjer, og kva som blir gjort.

Etter at krisa er handtert, bør du bruke tid på å evaluere det som skjedde. Kva fungerte bra, kva kan bli forbetra til neste gong?

Korleis møte menneske i krise?

Praktisk hjelp

Når ei krise varer lenge og utfallet er usikkert, som ved evakuering, sakna personar, livstruande eller varige skadar eller ved hendingar som involverer mange, er det viktig

• å gi praktisk hjelp (mat, drikke, telefon, tørre klede og så vidare)

• å skape struktur og føreseielegheit i informasjonsformidlinga

• å hjelpe til med å opprette kontakt med dei næraste

Det er òg viktig å mobilisere støtte frå familie og nettverk fordi det kan vere vanskeleg for dei kriseramma å ta initiativ til dette sjølve.

Informasjon

Etter ei krisehending har dei ramma, pårørande og etterlatne ofte eit stort behov for informasjon om kva som har skjedd, og kva som vil skje vidare. Det kan vere vanskeleg å gi klare svar, for informasjonen kan vere usikker eller må formidlast av andre, som politiet. Det er viktig å vere tydeleg på kva som er kjent, og kva som framleis er uklart, og dessutan å informere om at meir informasjon vil komme.

Viss dei opplever at spørsmål blir avviste, eller viss dei blir bedne om å vente, kan det kjennest som om dei ikkje blir tekne på alvor. Som hjelpar bør ein derfor aktivt søke informasjon og gi jamlege oppdateringar sjølv om det ikkje er ny informasjon. Dette gir dei ramma tillit til at dei vil få informasjon og ikkje må finne fram sjølve. I tillegg får dei noko handfast å forhalde seg til i ei vanskeleg tid.

Psykososial førstehjelp

Som helsepersonell er du, i samsvar med helsepersonellova §4, forplikta til å gi omsorgsfull hjelp til andre i krisesituasjonar. Røde Kors har i samarbeid med RVTS (Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) utarbeidd fire prinsipp for psykososial førstehjelp som kan brukast når du møter menneske i krise, uavhengig av årsak.

1. Ver nærverande

• Hald deg så trygg og roleg du kan, og ver merksam på kroppsspråket og stemmeleiet ditt.

• Presenter deg sjølv.

• Avpass augekontakt og hald passe avstand til den du snakkar med.

• Berøring kan vere viktig for å roe eller få kontakt, men det blir opplevd. Spør derfor på førehand om det passar.

2. Lytt merksamt

• Ver tolmodig.

• Lytt til ord og legg merke til kroppsspråk.

• Aksepter pausar.

• Bruk korte setningar og gi klare beskjedar.

• Informer kort om vanlege krisereaksjonar.

3. Aksepter ulike reaksjonar

• Alt frå tydeleg sinne, gråt og redsel til stille tilbaketrekking er normale reaksjonar på unormale hendingar.

• Sjokkreaksjonar skjermar dei ramma slik at dei får tid til gradvis å ta inn over seg det som har skjedd.

• La dei ramma som ønsker det, få snakke om hendinga, og gi dei informasjon om hendingsgangen, utan å oppmuntre til å snakke om kjensler i den akutte fasen.

4. Gi omsorg og praktisk hjelp

• Skjerm ramma og hjelp dei til ein trygg stad.

• Vern dei frå tilskodarar og media (om det er ei aktuell problemstilling).

• Forsikre deg om at dei som er ramma, ikkje frys.

• Når det er mogleg, tilby eit teppe og noko å drikke.

• Sjekk ut umiddelbare behov.

• Fortel kva som blir gjort, og kva du kan bidra med.

• Ikkje lov noko du ikkje kan halde. Hald det du lover.

• Hugs at dei ramma framleis har eigne ressursar.

• Gi støtte slik at dei ramma kan oppleve noko meistring og dermed redusere noko av kjensla av hjelpeløyse.

Etter ei krise

Å jobbe med kriseramma er utfordrande, og det er viktig at hjelparar på alle nivå får god oppfølging. Kvar organisasjon har ansvar for å etablere systematiske rutinar for oppfølging av personalet.

Defusing og debriefing er viktige prosessar etter ei kritisk hending fordi dei hjelper med å handtere dei umiddelbare og langsiktige kjenslemessige reaksjonane som kan oppstå. Ved å analysere kva som skjedde, kvifor det skjedde, og kva ein kan lære av det, kan debriefing bidra til å forbetre framtidige responsar og auke læring og utvikling.

Kriseberedskap i kommunen

Gjennom lov om kommunale helse- og omsorgstenester og lov om folkehelsearbeid er kommunen pålagd å hjelpe innbyggarane sine i kriseberedskap. Dei fleste kommunar har kommunale kriseteam som skal verke førebyggande og lindrande. Målet med kriseteamet er å førebygge seinskadar når ein er utsett for traumatiske kriser. Det vil seie at kommunen skal tilby støtte og samtaler når nokon har vore gjennom ei krise.

Som helseservicearbeidar må du vite at kommunen har slike lovpålagde oppgåver, og kvar du kan vise pasientar/kundar om dei har spørsmål.