Nitrogenkretsløpet


Hvorfor er nitrogen viktig?
Nitrogen er et helt nødvendig stoff for levende organismer og et stoff som kan begrense både produksjon og nedbryting i økosystemene. Cellene bruker nitrogen til å bygge opp organiske molekyler som
nukleinsyrer (DNA, RNA)
energibærere (ATP, NADH, FAD)
proteiner, vitaminer, hormoner og pigmenter
Nitrogenatomene i N2 er bundet sterkt sammen med trippelbindinger, og det kreves mye energi for å bryte bindingene. Derfor må bakterier med de riktige enzymene hjelpe til.
De fire prosessene i kretsløpet
For å få oversikt over nitrogenkretsløpet er det nyttig å se på de viktigste prosessene som skjer:
Nitrogenfiksering: Nitrogengass (N2) fra atmosfæren blir omdannet til ammonium (NH4+) eller ammoniakk (NH3).
Ammonifisering: Organiske nitrogenforbindelser brytes ned til ammonium/ammoniakk.
Nitrifikasjon: Ammonium/ammoniakk blir omdannet til nitritt (NO2-) og videre til nitrat (NO3-) ved hjelp av bakterier. Nitritt er et kortliva mellomprodukt i denne prosessen. Derfor ser vi bort fra det videre i teksten.
Denitrifikasjon: Nitrat blir omdannet til nitrogengass ved hjelp av bakterier og frigjort til atmosfæren.
Under går vi nærmere inn på hver av prosessene.
Nitrogenfiksering (nitrogenbinding)
Nitrogenfiksering er prosesser der nitrogen i atmosfæren blir tilgjengelig for organismene. Dette kan skje ved
biologisk omdanning
lynnedslag
produksjon av mineralgjødsel
Biologisk omdanning
Bakterier som lever fritt i jorda eller i rotknoller i symbiose med ei plante, kan omdanne N2 fra lufta til tilgjengelig nitrogen i form av NH3. Det kreves mye energi for å bryte opp bindingene som holder N2-molekylet sammen, men enzymet nitrogenase senker aktiveringsenergien til reaksjonen slik at den skjer lettere. Energien som trengs, kommer fra celleåndinga til bakteriene. Hvis bakterien lever i symbiose, kommer den fra planta.
Det er først og fremst planter i erteblomstfamilien som lever i symbiose med slike bakterier, men også andre planter kan leve i symbiose, for eksempel treslaget or og myrveksten pors.
Lynnedslag
I lynnedslag er det så mye energi at N2 i atmosfæren kan reagere med oksygen og danne nitrogenoksider (NO og NO2). Disse kan i sin tur reagere med vann og danne salpetersyre (HNO3). Ved nedbør blir salpetersyra tilført jorda slik at NO3- blir tilgjengelig for planter.
Mineralgjødsel
I industrien lages det mineralgjødsel ved hjelp av en reaksjon mellom H2 og N2 der en tilfører store mengder energi for å få dannet NH3. NH3 brukes så videre til å lage blant annet NH4+ og NO3-, som er former for nitrogen som plantene kan ta opp og bruke direkte.
Visste du ...
at omtrent 40 % av nitrogenet vi får i oss gjennom maten, kan spores tilbake til nitrogenet i mineralgjødsel?
Ammonifisering

I tillegg til nitrogenfiksering bidrar også avfallsstoffer fra dyr og nedbryting av døde dyr og planter til å gjøre nitrogenforbindelser tilgjengelige i kretsløpet. Bakterier og sopp bryter ned organiske nitrogenforbindelser og danner NH4+ i en prosess som kalles ammonifisering.
Nitrifikasjon
I den videre omdanninga blir NH3 og NH4+ til NO3-. Selv om noen planter kan ta opp NH4+ direkte, er NO3- den nitrogenforbindelsen som er mest tilgjengelig for de fleste planter.
NH4+ → NO3-
Nitrifikasjon utføres av bakterier ved hjelp av spesifikke enzymer. Legg merke til at nitrogenforbindelsene på dette trinnet i kretsløpet inneholder oksygen. Det betyr at nitrifikasjon må foregå når det er oksygen til stede, altså under aerobe forhold.
Nitrifikasjonsbakterier er kjemoautotrofe: De får energi fra nedbryting av nitrogenforbindelser. Grønne planter derimot får energi fra lys, de er fotoautotrofe. Begge gruppene trenger energi til bygge opp organiske molekyler som karbohydrater, fett og proteiner med CO2 som karbonkilde.
Denitrifikasjon
Å denitrifisere betyr å fjerne nitrat, og det er akkurat det som skjer i denne prosessen. Denitrifiserende bakterier omdanner nitrat til nitrogengass. Som et mellomprodukt dannes også lystgass (N2O), som er en svært sterk drivhusgass. Begge gassene frigjøres til atmosfæren, og prosessen fører dermed til et tap av nitrogen.
NO3- → N2O → N2
Denitrifikasjon er en anaerob prosess, og den hemmes av oksygengass. Hos denitrifiserende bakterier brukes nitrat i celleåndinga i stedet for oksygen.
Opptak i planter
Planter tar opp nitrogen i form av NO3- og NH4+. Opptaket krever vanligvis energi i form av ATP. Næringsstoffene transporteres med vann i vedvevet ut til bladene. Her brukes nitrogenet til å bygge organiske molekyler. Nitrogenet er derfor nødvendig for vekst og fotosyntese i plantene.

prosess | beskrivelse | hvem/hva | reaksjon | forhold |
|---|---|---|---|---|
| nitrogenfiksering | opptak av N2 fra lufta, omdanning til NH3/NH4+ | blågrønnbakterier rhizobiumbakterier azotobacter | N2 + energi → NH3 | aerob eller anaerob |
| nitrifikasjon | omdanning (oksidasjon) av NH4+til NO3- | nitrosomonas, nitrobacter | NH4+ → NO3- | aerob |
| denitrifikasjon | omdanning av NO3-til N2 | pseudomonas clostridium | NO3- → N2 | anaerob |
| ammonifisering | nedbryting av organiske molekyler i dødt materiale, omdanning av urin og avføring | bakterier sopp | NH4+ dannes | aerob eller anaerob |
| opptak i næringskjeder | opptak av nitrogenforbindelser fra jord eller vann til levende organismer | planter og alger, deretter dyr som spiser disse | NO3- /NH4+ → nukleinsyrer, proteiner | miljøer med tilgjengelig nitrogen |
Tenk gjennom
Hva er sammenhengen mellom karbon- og nitrogenkretsløpet?
(Hint: biologiske molekyler)
Test deg selv!
Dra og slipp
Dra og slipp nitrogenforbindelsene på rett plass i nitrogenkretsløpet.
Velg rett alternativ
Relatert innhold
Ved feltarbeid i en bekk kan du studere hvordan livet i bekken forandrer seg over en strekning, og se om avrenning fra omgivelsene har betydning.