Karbon i ubalanse

Karbon i økosystemene

Havet

Selv om mesteparten av karbonet i havet ikke finnes som CO₂-gass, fører økt CO₂-opptak til havforsuring. Når CO₂ løses i vann, dannes karbonsyre, som senker pH-verdien. Det dannes flere H⁺-ioner som kan reagere med CO₃^2--ioner, og de reduserer tilgangen på karbonationer, som organismer med kalkskall bruker for å bygge opp skallene sine.

Men enkelte planteplanktonarter ser ut til å tåle forsuringen godt. I tillegg viser det seg at en del arter av tang og tare får større produksjon med økt tilgang på karbondioksid i havet.

Effekten på fisk, fugl og pattedyr avhenger mest av endringer lenger ned i næringskjedene. Nedgang i arter som er viktige for mange andre arter, nøkkelarter, vil gi store konsekvenser for økosystemet.

Skogen

På land er store mengder karbon bundet opp i skog og myr, både i levende biomasse og i jordsmonnet. Trær som lever i symbiose med sopp, overfører karbonforbindelser til disse. Når planter og dyr dør uten å brytes ned fullstendig, blir det tilført ytterligere karbon til jordsmonnet.

Anslag viser at 80 % av karbonet på land er lagret i jordsmonnet, blant annet i skog, fjellområder og myr. Jordsmonnet spiller derfor en viktig rolle i karbonkretsløpet. Når vi fjerner vegetasjon, tar vi bort planter som potensielt kunne bundet opp karbon. I tillegg vil nedbrytning føre til at jordsmonnet slipper ut CO₂ i 10–20 år etter hogst.

Myra

Myr består av delvis nedbrutt plantemateriale og er blant de mest karbonrike økosystemene på land. Når myr dreneres, blir vann ledet bort og jorda blir tørrere. Da blir det bedre forhold for nedbrytning av torvmoser som har ligget i myra i mange år. Mosen brytes ned til metan (CH₄) og karbondioksid (CO₂). Slik blir karbon som har vært lagret lenge, frigjort, og myra fungerer ikke lenger som karbonlager.

Menneskelig påvirkning

Menneskelig aktivitet, som bruk av fossile brensler, avskoging og landbruk, fører til økte utslipp av karbondioksid. Dette bidrar til høyere CO₂-konsentrasjon i atmosfæren, noe som i sin tur gir klimaendringer.

Fossile brensler

Vi mennesker påvirker karbonkretsløpet når vi brenner fossile brensler som olje, gass og kull. Da tilfører vi karbon som har vært lagret lenge, til kretsløpet. Dette skaper ubalanse fordi det vil ta mye lengre tid å få bundet opp dette karbonet igjen, enn tida det tar å slippe det ut.

For å redusere utslipp fra fossile brensler blir det jobbet med ulike metoder for å få tatt opp karbon, både ved hjelp av naturen selv og ved mer tekniske innretninger som karbonfangstanlegg.

Landbruk

I landbruket er det særlig husdyrhold som bidrar til karbonutslipp. Det viktigste her er metan, som dannes i vomma til drøvtyggere når de bryter ned fôret de spiser. I tillegg kan jordbearbeiding bidra til CO₂-utslipp. Tiltak i landbruket inkluderer bruk av metanhemmende fôr, mindre jordbearbeiding og restaurering av myr.

Film: Karbonkretsløpet

Filmen under (lengde 6:35) forklarer hvordan karbon sirkulerer i naturen gjennom det raske og det langsomme karbonkretsløpet, og hvordan menneskelig aktivitet påvirker balansen og bidrar til klimaendringer og havforsuring.

Status og veien videre

Menneskelig påvirkning ved bruk av fossile brensler, avskoging og endret bruk av arealer har ført til at karbonkretsløpet har kommet i ubalanse. De store karbonlagrene tar opp en del av karbonet som tilføres fra det langsomme kretsløpet, men tilførselen er raskere enn opptaket.

Test deg selv

Velg rett alternativ.