Blanda oppgaver om stoffkretsløp

Oppgave 1. Sant eller usant?

Oppgave 2. Velg rett om karbonkretsløpet

Oppgave 3. Prosesser i nitrogenkretsløpet

Oppgave 4. Velg rett om nitrogenkretsløpet

Oppgave 5. Kryssord om stoffkretsløp

Oppgave 6. Velg rett om fosforkretsløpet

Oppgave 7. Prosesser i fosforkretsløpet

Dra prosessene i fosforkretsløpet til rett sted i figuren. Noen prosesser skal brukes flere ganger.

Oppgave 8. Tekst om nitrogenkretsløpet

Oppgaver 9. Svar kort om kretsløp

Kan du dette? Her får du korte spørsmål som krever korte svar. Hør deg selv eller hverandre.

Oppgave 10. Forbindelser i nitrogenkretsløpet

Dra og slipp forbindelsene til rett sted i nitrogenkretsløpet.

Oppgave 11. Tegn et stoffkretsløp

Velg karbon-, nitrogen- eller fosforkretsløpet.

1. Start med å tegne kretsløpet uten å bruke tekst, kun symboler og piler. Du får ikke tid til å gjøre ferdig tegningen.

2. Læreren gir beskjed når tiden er ute. Send tegningen videre til en medelev.

3. Forsett arbeidet på tegningen du får utdelt ved å tolke det som allerede er tegnet og bygge videre på det.

4. Send tegningen videre slik at flere elever har bidratt på hver tegning.

5. Når tegningen er ferdig, sett navn på symboler og piler i samarbeid.

6. Forklar for hverandre hvordan dere har tenkt, og diskuter valg som er gjort underveis.

7. Gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet virker inn på kretsløpene.

Oppgave 12. Flervalgsoppgaver fra eksamen

Her finner du noen oppgaver som handler om stoffkretsløp som har vært gitt på del 1 på eksamen tidligere.

Oppgave 13. Omrøring i en innsjø

Omrøring er en prosess der vannet i en innsjø eller i et havområde sirkulerer slik at vann fra dypet kommer opp til overflaten. Vannet som kommer fra bunnen inneholder store mengder næringsstoffer fra nedbryting av døde organismer.

To av disse næringsstoffene er nitrat og fosfat. Disse er kilder for nitrogen og fosfor i cellene.

1. Gi eksempler på molekyler i cellene som inneholder

   • nitrogen

   • fosfor

2. Finn ut hvilke prosesser disse molekylene inngår i.

3. Beskriv hvordan mikroorganismer danner nitrater fra nedbryting av dødt organisk materiale.

4. Omrøring gir ofte høy primærproduksjon i kystområder. Forklar hvorfor vi finner veldig gode fiskeområder i kystområder.

Oppgave 14. Prosesser i nitrogenkretsløpet

Figuren viser en forenkla oversikt over nitrogenkretsløpet.

1. Hva heter prosessen i A på figuren?

2. Hva heter prosessen i B på den samme figuren?

3. Hvilke organismer bidrar til prosessene i A og B?

4. Belgvekster/erteplanter har nitrogenfikserende bakterier i knoller på røttene sine. I jordsmonn med lite nitrat vokser ofte denne typen planter bedre enn andre typer planter. Bruk informasjon fra figuren over til å forklare hvorfor det er slik.

5. Forklar hvorfor nitrogen i lufta ikke kan tas opp direkte av planter.

6. Beskriv hva som ville skjedd med mengden nitrat i jorda dersom nitrifiserende bakterier forsvant.

7. Sammenlign rollene til dyr og planter i nitrogenkretsløpet. Hva er likt og hva er forskjellig?

8. Lag et forslag til hvordan menneskelig aktivitet kan påvirke nitratkonsentrasjonen i jorda. Bruk figuren som utgangspunkt og tegn figuren med endringer.

9. Denitrifikasjon er en prosess som foregår under anaerobe forhold . Pløying vender jorda og tilfører oksygen. Forklar hvordan pløying vil påvirke næringsinnholdet i jorda.

Oppgave 15. Akvaponiske systemer

Akvaponi er en produksjonsmetode der fiskeoppdrett og dyrking av planter kombineres i et kretsløp. Fisk produserer nitrogenholdige avfallsstoffer, som i systemet omdannes av bakterier til næring som er tilgjengelig for planter. Plantene renser samtidig vannet før det går tilbake til fisken.

I systemet inngår følgende komponenter:

• fisketank, der fisk produserer avfallsstoffer som inneholder ammonium

• biofilter, der nitrifikasjonsbakterier gjør ammonium om til nitrat

• dyrkingsbed, der plantene tar opp nitrat og fosfat

• vannpumpe som sirkulerer vannet i et lukket system

• luftpumpe som tilfører oksygen til fisketank og dyrkingsbed

En forenklet modell av nitrogenkretsløpet i et akvaponisk system er vist under.

1. Forklar hvordan nitrogenkretsløpet i et akvaponisk system gjør at næringsstoffene kan brukes flere ganger. Svar med utgangspunkt i figuren, og gjør rede for hva fisken, bakteriene og plantene hver bidrar med i kretsløpet.

2. Fisken får fôr som inneholder karbohydrater, fett og protein.

   Forklar hvordan karbonatomene i fiskefôret kan inngå i karbonkretsløpet i systemet. I svaret skal du inkludere minst respirasjon, fotosyntese og nedbrytning.

3. Nitrifiserende bakterier i biofilteret er avhengige av oksygen.

   Forklar hvorfor lav oksygentilførsel kan forstyrre nitrogenkretsløpet i systemet, og hvilke konsekvenser dette kan få for plantene.

4. I et akvaponisk system er fosfor ofte et begrensende stoff. Beskriv en grunn til at fosfor lettere blir mangelvare i slike systemer sammenlignet med nitrogen.

5. En elevgruppe ønsker å undersøke hvordan pH‑verdien påvirker nitrifikasjonen i biofilteret. Beskriv hvordan elevene kan undersøke dette. I svaret ditt skal du:

   • formulere en testbar hypotese

   • beskrive én uavhengig, én avhengig og to kontrollerte variabler

   • beskrive metode, det vil si hvordan forsøket skal gjennomføres

   • bruke resultatene i tabellen under til å lage en konklusjon til hypotesen

6. Selv om akvaponi gir lavere utslipp enn mange andre systemer, kan feil drift føre til utslipp av næringsrikt vann. Forklar hvordan utslipp av nitrogen- og fosforholdige forbindelser fra et akvaponisk anlegg kan påvirke økosystemene i nærliggende vassdrag.

Oppgave 16. Vekstforsøk

Noen elever skulle undersøke hvordan nitrat og ammonium påvirker vekst hos reddikplanter og hvilken betydning bakterier i jorda har.

De brukte 10 planter per gruppe og lot plantene vokse i 21 dager. Lys, vann, temperatur og jordvolum ble holdt konstant. Forsøksoppsett og resultater er oppgitt i tabellen:

1. Formuler hypoteser som elevene kan teste i dette forsøket.

2. Hva er hensikten med å sterilisere jorda?

3. Forklar hva en kontrollgruppe er når vi gjennomfører forsøk. Hvilken gruppe fungerer som kontrollgruppe i dette forsøket hvis hensikten er å teste

   • effekten av nitrogenkilde

   • effekten av å sterilisere jorda

4. Med utgangspunkt i resultatene i tabellen, hva kan vi konkludere med når det gjelder

   • effekten av sterilisering av jord på veksten til reddikplantene?

   • effekten av nitrat og ammonium på veksten til reddikplantene?

5. Bruk det du vet om nitrogenkretsløpet. Sammenlikn og forklar forskjellen mellom gruppene B og D.

6. Hvilke feilkilder kan det være i dette forsøket? Forklar hvordan feilkildene kan påvirke resultatene.

Oppgave 17. Dødsoner i kystområder

Dødsoner er områder i innsjøer, kystsoner eller hav der oksygeninnholdet i vannet er så lavt at mange organismer ikke kan leve der.

1. Forklar hvordan tilførsel av nitrogen og fosfor kan føre til dødsoner i vann. Knytt svaret til relevante deler av nitrogen-, fosfor- og karbonkretsløpet.

2. Beskriv to økologiske konsekvenser av at det dannes dødsoner i kystøkosystem. Forklar hvordan disse konsekvensene påvirker næringsnettet i økosystemet.

3. Flere studier viser at klimaendringer bidrar til større og mer langvarige dødsoner i verdenshavene. Forklar hvordan økt temperatur kan forsterke problemet.

4. Foreslå to tiltak som kan redusere risikoen for eutrofiering og dødsoner, og forklar kort hvordan hvert tiltak virker inn på stoffkretsløpene.