Mineral

Minerala er nødvendige for mange prosessar i kroppen vår. I motsetning til vitamina er fleire mineral viktige byggesteinar i kroppen. Særleg skjelettet er avhengig av mineraltilførsel. Mineral er òg viktige for at nervesystemet og musklane skal fungere normalt.

Trass i at dei ulike uorganiske minerala til saman berre utgjer ein liten del av kroppsvekta, er dei svært viktige.

Vi deler minerala inn i to hovudgrupper:

• mineralstoff
• sporstoff

Mineralstoff treng dyra våre relativt mykje av. Dei fungerer som byggesteinar i kroppen. Nokre viktige mineralstoff er fosfor, kalsium, magnesium og natrium.

Fosfor

Mesteparten av fosforet i kroppen finn vi som kalsiumfosfat i skjelettet og tennene. Omsetninga av fosfor og kalsium heng tett saman.

Kalsium

Kalsiumion er heilt nødvendige for oppbygginga av skjelettet og tennene, for at musklane skal kunne trekke seg saman, for overføring av impulsar i nervane og for at blodet skal koagulere.

Kalsiumion er det mineralstoffet vi har mest av i kroppen. Mjølk og ost er svært rike kjelder for kalsiumion. Vi treng vitamin D for å ta opp kalsiumion frå maten.

Magnesium

Magnesiumion verkar saman med mange enzym og arbeider med omsetninga av energi i kroppen og i produksjonen av protein og arvestoff. Høge verdiar av kalium i jorda hemmar opptak av magnesium i plantene, og dette kan igjen føre til lågt innhald av magnesium i grovfôret.

Natrium

Natriumion trengst for å halde oppe ein normal trykkforskjell mellom innsida og utsida av celleveggane, og dei er derfor nødvendig for salt- og væskebalansen i og utanfor cellene. Dei er òg nødvendige for at muskel- og nervecellene skal fungere normalt, og for å regulere pH-balansen.

Kalium

98 prosent av det totale innhaldet av kaliumion i kroppen finn vi i cellene. Kaliumion regulerer saltbalansen og er til liks med natriumion med på å regulere trykkforskjellen mellom innsida og utsida av celleveggane.

Kalium og natrium må vere til stades for at nerveimpulsar skal kunne forplante seg langs nervetrådane. Særleg mykje kaliumion er det i bananar, grønsaker og poteter.

Sporstoff er mineral som vi treng veldig små mengder av, men fleire av sporstoffa er livsnødvendige. Det vil seie at mangel kan føre til sjukdom og i verste fall død. Det er vanleg å dele inn sporstoffa i to grupper: dei livsnødvendige, som jern, jod og sink, og dei giftige, som bly og kadmium.

Jern

Jernion er heilt nødvendige fordi dei både fraktar oksygen til cellene og inngår i enkelte enzym som trengst i energiomsetninga. Dei viktigaste kjeldene til jern er grovbrød og andre grove kornprodukt, kjøtt, leverpostei og grøne bladgrønsaker. Vitamin C aukar jernopptaket frå maten.

Jod

Jodion er viktige for å halde oppe eit normalt stoffskifte sidan dei er med i utviklinga av hormonet tyroksin i skjoldbruskkjertelen. Tyroksin er eit hormon som er med på å regulere energiomsetninga i kroppen. Saltvassfisk er ei god kjelde til jod.

Sink

Sinkion hjelper til med å transportere karbondioksid frå cellene til lungene, og dei er med i omsetninga av fleirumetta feittsyrer. Sinkiona er viktige for immunsystemet, inngår i insulin, aktiverer enkelte enzym, og dei får sår til å gro.

Dei ulike stoffa verkar på same måte i dyrekroppen som hos menneske, men behovet for dei ulike stoffa er ikkje likt. Mange av produksjonsdyra er store, og dei skal produsere mjølk, kjøtt, ull eller egg. For å sikre at dyra får dei minerala dei treng for å vekse og fungere normalt, blir det tilsett mineral i kraftfôret. Dyr som ikkje får kraftfôr, treng tilgang til mineraltilskot. Purkemjølk inneheld svært lite jern, derfor er det vanleg å gi jerntilskot til smågris i løpet av første leveveke.

Ørsmå mengder av ei lang rekke giftstoff finst i kroppen hos alle menneske. Desse stoffa har til vanleg ingen innverknad på helsetilstanden vår. Ved aukande konsentrasjonar kan dei derimot påverke kroppsfunksjonane nokså mykje. Kadmium og bly er dei viktigaste sporstoffa som er giftige.