Hopp til innhald
Fagartikkel

Logaritmelikningar

Logaritmelikningar er likningar som inneheld logaritmen til den ukjende. I slike likningar må vi ofte bruke dei tre logaritmesetningane både «forlengs» og «baklengs». Etter kvart finn vi ein verdi for logaritmen til den ukjende eller ein funksjon av den ukjende.

Dersom vi finn at  lgx=2  og oppgåva vår er å finne x, utnytter vi det faktum at dersom to uttrykk er like, så er 10 opphøgd i uttrykka også like. Vidare bruker vi definisjonen på logaritmer for å finne den ukjende.

Vi må også alltid hugse at vi berre kan finne logaritmar til positive tal!

Eksempel 1

Utrekning

Forklaring

lgx=2

Vi ser her at x må vere større enn 0.

10lgx=102

To tiarpotensar med like eksponentar er like.

x=100

Vi bruker definisjonen på logaritme og forenklar venstre side.

Løysinga kan brukast sidan 100 er større enn 0.

Eksempel 2

Utrekning

Forklaring

lgx2+2 lgx-2=0

x må vere større enn 0. Vi bruker tredje logaritmesetning.

2 lgx+2 lgx=2

Vi samlar ledda med x på venstre siden.

4 lgx=2

Vi trekk saman.

lgx = 24

Vi dividerer for å få lgx åleine på venstre side.

10lgx = 1012

To tiarpotensar med like eksponentar er like.

x=10

Vi bruker definisjonen på logaritme og forenklar venstre side.

Løysinga kan brukast sidan 10 er større enn 0.

Eksempel 3

Utrekning

Forklaring

lg(x+2)-lg(2)=2

x må vere større enn -2.

lg(x+22)=2

Vi bruker andre logaritmesetning baklengs.

10lg(x+22)=102

To tiarpotensar med like eksponentar er like.

x+22=102

Vi bruker definisjonen på logaritme og forenklar venstre side.

x=200-2


x=198


Løysinga kan brukast sidan 198 er større enn −2.

Eksempel 4

Utregning

Forklaring

lgx+lg5-x = lg6

x må vere større enn 0 og mindre enn 5.

lgx·5-x = lg6

Vi bruker første logaritmesetning baklengs.

10lgx·5-x = 10lg 6 

To tiarpotensar med like eksponentar er like.

x·(5-x)=6

Vi bruker definisjonen på logaritme og forenklar.

5x-x2=6


-x2+5x-6=0


x=-5±25-24-2


x1=2  x2=3


Begge løysingane kan brukast sidan begge ligg mellom 0 og 5.