Oppgåver og aktivitetar

Forsøk: Påvising av karbohydrat

I dette forsøket skal du lære korleis du kan påvise ulike typar karbohydrat. Deretter skal du bruke dette til å undersøke kva karbohydrat som finst i utvalde matvarer.

Teori

Karbohydrat er ei viktig kjelde til energi for kroppen vår og finst i matvarer som brød, ris, pasta, frukt og grønsaker. Vi kan dele inn karbohydrat i tre hovudgrupper:

monosakkarid
disakkarid
polysakkarid

Monosakkarid er enkle sukkerartar som glukose (druesukker) og fruktose (fruktsukker), mens disakkarid består av to monosakkarid som er bundne saman kjemisk. Sukrose (sukker) og laktose (mjølkesukker) er døme på disakkarid. Polysakkarid er lange kjeder av monosakkarid. Døme på polysakkarid er stivelse, glykogen og cellulose.

Flytskjema av avsnittet før med farga boksar knytt til pilar. Grafikk.

Utstyr

glukose
fruktose
laktose
sukrose
stivelse (amylase)
matvareprøver
jodløysning (sikkerheitsdatablad for jodløysning)
Fehlings reagens (sikkerheitsdatablad for Fehlings A og sikkerheitsdatablad for Fehlings B)
Benedicts løysning (sikkerheitsdatablad for Benedicts løysning)
vassbad
reagensrøyr
reagensrøyrstativ
pipettar
reagensrøyrklype
vernebriller
merkepenn/tusj

Oppskrifter på reagens

Jodløysning

Stamløysning, 1 %

Løys 1 g I2(s) og 2 g KI (s) i 100 mL vatn.

Løysning for å teste matvarer, 0,2 %

Ta 10 mL av stamløysningen på 1 %, og fortynn til 50 mL med vatn.

Fehlings reagens

Lag Fehlings reagens ved å blande Fehlings A og Fehlings B i forholdet 1:1. Fehlings A og Fehlings B kan du kjøpe gjennom firma som sel labutstyr.

Benedicts løysning

For å lage 1 liter løysning veg du opp

17,3 g kobbar(II)sulfat
173 g natriumsitrat
100 g vassfritt natriumkarbonat eller 270 g Na₂CO3 _* 10H₂0

og løyser opp i vatn og fortynner til 1 liter.

Benedicts løysning har lengre haldbarheit enn Fehlings løysning, som må lagast ny kvar gong testen skal brukast.

Framgangsmåte

Del 1: Forprøvar

I denne delen av forsøket skal du bli kjend med korleis to ulike stoff kan brukast til å påvise ulike typar karbohydrat. Det du finn ut, skal du bruke til å påvise ulike typar karbohydrat i del 2 av forsøket.

Jodløysning

Overfør litt glukose, fruktose, laktose, sukrose og stivelse til kvart sitt reagensrøyr og løys opp i litt vatn.
Tilset nokre dropar jodløysning til kvart av reagensrøyra.
Observer eventuelle fargeendringar.

Fehlings reagens eller Benedicts løysning

Overfør litt glukose, fruktose, laktose, sukrose og stivelse til kvart sitt reagensrøyr, og løys opp i litt vatn.
Tilset nokre dropar Fehlings reagens eller Benedicts løysning til kvart av reagensrøyra i 1.
Varm opp reagensrøyra i eit vassbad i nokre minutt. Observer fargeendringane.

Oppsummering av forprøvar

Gjer desse oppgåvene for å få ei oppsummering av kva du har funne ut så langt.

Del 2. Undersøk ulike matvarer

I denne delen av forsøket skal du finne ut kva typar karbohydrat som finst i utvalde matvarer.

Før du startar med analysane, må du gjere klar matvareprøvene.
1. Viss matvarene er faste: Kutt opp ei lita mengde av kvar matvare, mos dei og plasser dei i kvar sine reagensrøyr. Løys i litt vatn.
2. Viss matvarene er flytande/løysningar, kan dei overførast til reagensrøyr og brukast som dei er. Merk reagensrøyra slik at du veit kva matvarer du har i kva reagensrøyr.
Tilset nokre dropar jodløysning i kvart reagensrøyr.
Gjer klar nye reagensrøyr som i 1.
Tilset nokre dropar Fehlings reagens / Benedicts løysning i kvart reagensrøyr.
Varm opp reagensrøyra i eit vassbad i nokre minutt for å framskunde reaksjonen.