Hopp til innhald
Nynorsk

Emne

Hydrauliske væsker og materiale

Fagstoff
Interaktivt innhald

Væskeeigenskapar

All væske har ulike eigenskapar som kan forandre seg ut frå temperatur, trykk, alder og forureining.

Eigenskapane væskene har, beskriv vi med standardiserte omgrep.

Kva eigenskapar har ei væske?

Kva væske vi bruker til å overføre kraft i eit hydraulisk system, avgjer kor effektivt og påliteleg eit hydraulikkanlegg er. Dei viktigaste eigenskapane for ei hydraulikkvæske er viskositet, smørjeevne og termisk stabilitet.

Blir hydraulikkanlegg brukte i ulike omgivnader, er det viktig å velje hydraulikkvæske med dei rette eigenskapane for å få optimal systemyting i det miljøet vi skal bruke anlegget i.

Anlegg som skal stå ute ei kald vinternatt, treng ei hydraulikkvæske med andre eigenskapar enn eit anlegg inne i eit varmt forbrenningsrom.

Viskositet

Viskositet er ein av dei viktigaste væskeeigenskapane i eit hydraulisk anlegg. Med viskositet meiner vi motstanden mot strøyming som ei væske har. Han blir vanlegvis målt i centistokes (cSt).

"Tregt som sirup"

Dette uttrykket har du kanskje høyrt.

Har du prøvd å helle sirup ut frå ein behaldar eller ei skei, veit du at det går tregt. Sirup har stor indre motstand mot å bevege seg, altså høg viskositet.

Gjer du det same med vatn, blir behaldaren eller skeia tømd veldig raskt. Vatn har svært liten indre motstand mot å bevege seg, og låg viskositet.

Vi må ha rett viskositetsnivå for å sikre effektiv smørjing og rett funksjon av bevegelege delar i systemet. Låg viskositet kan føre til lekkasjar og redusert smørjing. Høg viskositet kan føre til auka motstand og redusert effektivitet.

Målinga av viskositet vi ser på biletet, angir kor stor rørslemotstand væska har, altså kor lang tid væska bruker på å flytte seg frå undersida til oversida av kula når tyngdekrafta trekker kula nedover.

Smørjeevne

Når væska har smørjeevne, dannar ho ein beskyttande film mellom bevegelege delar og reduserer friksjon og slitasje. Gode smørjeeigenskapar bidreg til at komponentane i systemet får lang levetid og optimal yting. Hydraulikkvæsker er vanlegvis tilsette kjemikal som forbetrar smørjeevna, til dømes anti-slitasje-, anti-skum- og anti-korrosjonsmiddel.

Måleininga for smørjeevne uttrykker vi vanlegvis som "kinematisk viskositet". Ho blir målt som viskositet i "centistokes" (cSt) eller "kvadratmillimeter per sekund" (mm²/s).

Smørjeevna til hydraulikkvæska avheng av viskositeten ho har ved arbeidstemperaturen. Det er viktig for å sikre effektiv smørjing av bevegelege delar og tetningar i hydrauliske system. Hydraulikkvæsker med rett viskositet er viktig for å oppretthalde låg friksjon og redusere slitasje. Det bidreg til at systema fungerer jamt og har lang levetid.

Termisk stabilitet

Termisk stabilitet er evna væska har til å oppretthalde eigenskapane og kvaliteten under varmebelastning. I eit hydraulisk system blir det generert varme på grunn av friksjon og trykkfall. Ei væske med god termisk stabilitet kan motstå oksidasjon og nedbryting ved høge temperaturar. Det bidreg til å oppretthalde ytinga til systemet og forlenge levetida til væska.

Måleininga for termisk stabilitet for hydraulikkvæske kan variere alt etter testmetoden som blir brukt. Ei vanleg eining for å vurdere termisk stabilitet i hydraulikkvæsker er "Time-to-Failure" eller "levetid ved høg temperatur". Denne måleininga uttrykker vi vanlegvis i timar eller minutt.

Når vi skal teste termisk stabilitet, blir væska utsett for høge temperaturar for å simulere ekstreme driftsforhold. Resultata angir kor lenge væska kan oppretthalde ønskte eigenskapar før ho begynner å bli broten ned eller dårlegare ved høg temperatur. Høg "Time-to-Failure" tyder på betre termisk stabilitet for hydraulikkvæska.

Rett val og vedlikehald

Det er viktig å velje ei hydraulikkvæske som oppfyller dei spesifikke krava til systemet. Det gjeld viskositetsnivå, smørjeevne og termisk stabilitet. Å velje rett type hydraulikkvæske og overvake og halde ved like hydraulikkvæska er nøkkelen til optimal yting, lang levetid og pålitelegheit i systemet.

Kontrollspørsmål

Skrive av Roger Rosmo.
Sist oppdatert 05.07.2023