Hopp til innhald
Nynorsk

Emne

Skriv korrekt og god norsk!

Oppgåve
Interaktivt innhald

Anglisismar

Det er eit kjent fenomen at nordmenn bruker engelske ord når dei snakkar. No er engelsk òg i ferd med å ta over setningsoppbygginga vår.

Engelsk i norsk

– Det var chill. Eg berre paya han, så gjekk han.

What, hadde du ikkje kjøpt han på sale?

Yes, litt kjedeleg. Kjøpte han på ein weekend i New York.

Den konstruerte samtalen over viser ei daglegdags hending: Vi snakkar norsk, men bruker engelske ord.

Det å bruke engelske ord i talen er ikkje noko problem. Men kva om vi overfører dette til skriftspråket vårt?

Prøv sjølv

Om du skulle skrive replikkane over om til god skriftleg norsk – korleis ville du gjort det då?

Faktisk er nok ikkje bruk av engelske ord i skriftlege tekstar så vanleg. Men det som er eit større problem, er såkalla "indirekte fraselån". Indirekte fraselån betyr at vi bruker engelske frasar, altså fleire ord etter kvarandre, der vi har gode norske uttrykk.

Har du nokon gong skrive: "Når det kjem til ..." eller "stå opp for seg sjølv"? Dette er frasar som stammar frå engelsk. "Når det kjem til" er ei direkte omsetjing av den engelske frasen "When it comes to", og "stå opp for seg sjølv" stammar frå "stand up against". Det er altså ikkje noko som heiter dette på norsk.

Er det så farleg då?

Nei, farleg er det ikkje, men prøv å unngå det. Mykje bruk av engelsk setningsoppbygging i tekstane dine fører til dårleg språk som kommuniserer svakt med lesaren. Stort sett har vi flotte norske uttrykk som du heller bør bruke.

Oppgåve 1. Ser du feilen?

Sjå på setningane under. Finn du anglisismane?

  1. Spottar du ein anglisisme når du ser han?

  2. Byråkrater var heller ikke nøytrale da Jonas Gahr Støre som utenriksminister i 2008 publiserte boka Å gjøre en forskjell. Da ble bokprosjektet koblet til 'Refleks'-rapporten som et team i departementet skrev om utfordringene i norsk utenrikspolitikk. (Bergesen, 2015)

  3. Arbeides det godt nok med språkutvikling i norske barnehager, når det kommer til tospråklige barn? (Johansen, 2018)

  4. Det er flere faktorer som vi tar med i vurderingen når vi vurderer potensielle partnerskap. Serenas glimrende prestasjoner på banen, hennes jobb for samfunnet og hennes følgerskare innen popkulturen er noe som gjør at hun står ut, sier Frank Nakano, sports- og underholdningssjef i banken til Forbes. (Smørdal, 2016)

  5. Vi ønsker å være med å bygge en næring som gradvis blir grønnere og grønnere. Det å gå ut i havet er i min mening et riktig steg i den forstand. Villaksen driver ikke kystnært, og ved å gå ut i sjøen kopierer vi villaksen. Da slipper vi påvirkningen av kyststrømmer, og opphoping av predatorer og ulike sykdomsbakterier, sier han til TDN Direkt. (Folvik, 2019)

  6. Hva å gjøre med kjæresten?

    Dere kan ta dere en tur ut, ta med dere et kamera og ta noen søte bilder sammen. Da får dere både frisk luft og skaper minner sammen, som dere faktisk har bilder av. Så kan du også oppdatere instagram med noen søte bilder med kjæresten din." (Sørensen, 2015)

  7. Når vi omfavner det vi føler i øyeblikket, står vi opp for oss selv. Kroppen, hjernebølgene og pusten roer seg automatisk fordi omfavnelsen utløser kroppens avspenningsrespons. Vennlighet utløser avspenningsresponsen. Vennlighet berører den delen av vårt ubevisste nervesystem som utvikler dyp, ekte trygghetsfølelse. (Magelssen, 2017)

Fasit
  1. I setninga over er det brukt ein anglisisme. "Å spotte noko" er teke frå engelsk "to spot something". Men på norsk betyr uttrykket "å gjere narr av, håne".

  2. Her er det to anglisismar. For det første er det tittelen på boka til Jonas Gahr Støre. Det engelske uttrykket "to make a difference" har blitt omsett direkte til norsk. Kanskje burde Støre ha kalla boka si Å utgjøre en forskjell? Det andre er ordet "team". Her har vi det like gode norske ordet "lag".

  3. "Når det kjem til" er ei direkte omsetjing av det engelske "when it comes to". På norsk har vi uttrykket "når det gjeld", som hadde fungert fint her: "(...) når det gjelder tospråklige barn".

  4. "Står ut" er ei direkte omsetjing av det engelske "to stand out". På norsk kan vi til dømes skrive "skil seg ut".

  5. På norsk skriv vi "etter mi meining", ikkje "i mi meining". Men like greitt er det å berre skrive "Eg meiner at ..."

  6. "What to do", heiter det på engelsk. På norsk skriv vi: "Kva kan du gjere saman med kjærasten?"

  7. På norsk "står vi ikkje opp for oss sjølv". Dette er direkte omsett frå engelsk "stand up for oneself". Vi har ikkje noko uttrykk som svarer til dette på norsk.

Oppgåve 2. Finn eit betre forslag

Løysingsforslag
  1. I siste akt gjer Nora opprør og forlèt ektemannen Thorvald.

  2. Handlinga går føre seg i Oslo i 1881.

  3. Eg unngår gjerne å lese. / Når det gjeld lesing, unngår eg det gjerne.

  4. Engelsk påverkar norsk kvar dag.

  5. Eg meiner dette er heilt gale skrive. / Etter mi meining er dette heilt gale skrive.

  6. Ho gav henne opp for lenge sidan.

  7. Ho spelte saksofon, noko som overraska vennene hennar.

  8. Eg har blanda kjensler for den boka.

Oppgåve 3. Spå framtida

Norsk setningsoppbygging blir i aukande grad utfordra av engelsk påverknad. Skriv ein tekst på 300 ord som skal vise korleis det norske språket kan sjå ut om 50 år.

Du kan godt bruke nokre engelske ord innimellom, men prøv å konsentrere deg mest om å bruke engelske uttrykk direkte omsetje til norsk. Det er norsk setningsoppbygging som står på spel!

Kjelder

Bergesen, E. (2015, 2. september). Å ikke gjøre en forskjell. [Debattinnlegg]. VG. https://www.vg.no/nyheter/i/8gBXQ/aa-ikke-gjoere-en-forskjell

Folvik, H. (2019, 4. november). Bekymret Witzøe: - Hva kommer Trump til å si? Finansavisen. https://www.finansavisen.no/nyheter/sjomat/2019/11/14/7472378/bekymret-witzoe-hva-kommer-trump-til-a-si

Johansen, Ø. (2018, 4. mai). Arbeides det godt nok med språkutvikling i norske barnehager, når det kommer til tospråklige barn? barnehage.no. https://www.barnehage.no/kronikk-pedagogikk-sprak/arbeides-det-godt-nok-med-sprakutvikling-i-norske-barnehager-nar-det-kommer-til-tospraklige-barn/125039

Magelssen, M. (2017, 13. desember). Vennlighet. Å bli trygg i seg selv. Dagsavisen. https://www.dagsavisen.no/debatt/vennlighet-1.1070703

Smørdal, S. (2016, 8. juni). Disse idrettskvinnene tjener mest: Disse idrettskvinnene tjener mest: Dopingtatte Sjarapova ned fra lønnstoppen etter elleve år. TV2. https://www.tv2.no/a/8368164/

Sunde A.M. (2019). Skjult påvirkning. Tre studier av engelskpåvirkning i norsk. [Doktorgradsavhandling, NTNU]. https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2603492

Sørensen, T. (2015, 20. oktober). Hva å gjøre sammen med kjæresten? Therese Sørenes. https://theresesorenes.blogg.no/1445354871_hva__gjre_sammen_med_.html

Skrive av Åsa Abusland.
Sist oppdatert 09.03.2026