Rimmønster
Ulike typar rimmønster
Dei fire vanlegaste rimmønstera er parrim, kryssrim, omsluttande rim og balladerim.
Parrim
Parrim kallar vi det når enderima på slutten av verselinja er plasserte etter kvarandre i forma aabb. Dette gjer til dømes Arnulf Øverland i det kjende kampdiktet "Du må ikke sove" (1937):
Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter, (a)
og hvem der kan bli den neste, de henter. (a)
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre? (b)
Kan dere absolutt ingenting gjøre? (b)
(Øverland, 1937, s. 67)
Kryssrim
Kryssrim er når enderima kjem i annakvar verselinje: abab. Øverland bruker òg dette rimmønsteret:
Jeg våknet en natt av en underlig drøm, (a)
det var som en stemme talte til mig, (b)
fjern som en underjordisk strøm - (a)
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig? (b)
(Øverland, 1937, s. 66)
Omsluttande rim
Når første og fjerde linje rimar på kvarandre, og andre og tredje rimar (abba), kallar vi det omsluttande rim. Øverland skriv:
Hele kjelleren her er full, (a)
og alle kaserner har kjeller ved kjeller. (b)
Vi ligger og venter i stenkolde celler, (b)
vi ligger og råtner i mørke hull! (a)
(Øverland, 1937, s. 67)
Balladerim
Rimmønsteret 0a0a er balladerim. Det betyr at berre andre og fjerde linje rimar. I diktet "Einsamflyger" (1957) bruker Halldis Moren Vesaas balladerim:
Barn, ikkje le av den fuglen (0)
som flaksar så hjelpelaust av stad. (a)
Vinden har skilt han frå dei andre (0)
som flyg over havet i ei jamn, tett rad. (a)
(Vesaas, 1957, s. 123)
Relatert innhald
Ei oppgåve der du både skal finne rim, rimmønster og lage eigne rim.
Les om rim og rytme som språklege verkemiddel.