Rimmønster
Ulike typer rimmønstre
De fire vanligste rimmønstrene er parrim, kryssrim, omsluttende rim og balladerim.
Parrim
Parrim kaller vi det når enderima på slutten av verselinja er plassert etter hverandre i forma aabb. Dette gjør for eksempel Arnulf Øverland i det kjente kampdiktet "Du må ikke sove" (1937):
Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter, (a)
og hvem der kan bli den neste, de henter. (a)
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre? (b)
Kan dere absolutt ingenting gjøre? (b)
(Øverland, 1937, s. 67)
Kryssrim
Kryssrim er når enderima kommer i annenhver verselinje: abab. Øverland bruker også dette rimmønsteret:
Jeg våknet en natt av en underlig drøm, (a)
det var som en stemme talte til mig, (b)
fjern som en underjordisk strøm - (a)
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig? (b)
(Øverland, 1937, s. 66)
Omsluttende rim
Når første og fjerde linje rimer på hverandre, og andre og tredje rimer (abba), kaller vi det omsluttende rim. Øverland skriver:
Hele kjelleren her er full, (a)
og alle kaserner har kjeller ved kjeller. (b)
Vi ligger og venter i stenkolde celler, (b)
vi ligger og råtner i mørke hull! (a)
(Øverland, 1937, s. 67)
Balladerim
Rimmønsteret 0a0a er balladerim. Det betyr at bare andre og fjerde linje rimer. I diktet "Einsamflyger" (1957) bruker Halldis Moren Vesaas balladerim:
Barn, ikkje le av den fuglen (0)
som flaksar så hjelpelaust av stad. (a)
Vinden har skilt han frå dei andre (0)
som flyg over havet i ei jamn, tett rad. (a)
(Vesaas, 1957, s. 123)
Relatert innhold
En oppgave der du både skal finne rim, rimmønster og lage egne rim.
Les om rim og rytme som språklige virkemidler.