Hopp til innhald
Nynorsk

Emne

Grunnleggjande omgrep og måleiningar

Fagstoff

Storleikar, måltal og måleiningar

Kva er eigentleg ein storleik?

Ein storleik består av eit måltal og ei måleining som vi måler storleiken i. I tillegg bruker vi ofte eit symbol for storleiken.

Døme

Du har vore ute og øvingskøyrt med bil. Du har køyrt ei strekning på 20 km i løpet av ein halvtime.

I dette dømet er det to storleikar: ei strekning og ei tid. Strekninga har måltalet 20 og måleininga km (kilometer). Ofte bruker vi symbolet s for strekning.

Spørsmål

Kva er måltalet og måleininga til tida?

Svar

Tida har 0,5 som måltal og h (timar) som måleining. (Kvifor heiter måleininga for timar h?) Vi bruker ofte symbolet t for tida.

Vi ønskjer å rekne ut kva farten på køyreturen blir i gjennomsnitt. Fart er ein storleik der vi ofte bruker symbolet v. Bruker vi symbola s og t for strekning og tid, blir formelen for farten

v=st

Gjennomsnittsfarten blir

v=st=20 km0,5 h=40 kmh

Ofte skriv vi svaret med skråstrek: 40 km/h. Hugs at både brøkstrek og skråstrek betyr "delt på".

Oppgåve

Kva blir måltalet og måleininga til farten her?

Svar

Storleiken fart har her måltalet 40 og måleininga km/h.

Legg merke til at når vi tek med måleiningane i reknestykket, får vi automatisk måleininga til svaret.

Rekning med måleiningar i GeoGebra

Vi kan leggje inn reknestykket inkludert måleiningane i CAS i GeoGebra, og GeoGebra vil rekne ut både måltalet og måleininga for oss.

Skrive av Bjarne Skurdal og Olav Kristensen.
Sist oppdatert 10.02.2021