Hopp til innhald
Nynorsk
Fagstoff

Symbolisme

Symbolismen var ei av fleire kunstretningar som vaks fram på slutten av 1800- og tidleg på 1900-talet. No ønskte kunstnarar å hente fram igjen motiv, komposisjonar og teknikkar frå romantikken. Målet var å vise idéar, draumar og fantasiførestillingar som kunne skjule seg bak den synlege verda.

Kunstnarar i perioden meinte impresjonismen var overflatisk med skildringane sine av stemninga i ein augeblink. Dei reagerte òg på kravet frå dei realistiske målarane om å gi att verkelegheita mest mogleg objektivt. No ville dei i staden måle idéar og kjensler symbolsk.

Symbolistane ville vise fram ei draumeverd og dei historiene dei kunne finne der. Komposisjonane deira var fulle av symbolikk, ofte med metta fargar som gav ei kjensle av intensitet. Raske strekar kunne formidle energi og rørsle.

Symbolistane baserte motiva på sine eigne tolkingar av verda. Personar og objekt skulle ikkje sjåast på som verkelege, men som symbol for dei idéane kunstnaren ville formidle.

Kjelde

Fagernes, T. (2024, 26. november). Symbolisme – billedkunst. I Store norske leksikon. https://snl.no/symbolisme_-_billedkunst

Relatert innhald

Impresjonisme

Impresjonismen er ei kunsthistorisk retning på slutten av 1800-talet. Kunstnarane var opptekne av å få fram inntrykket av ein bestemd augeblink.

Europeisk biletkunst i realismen

Realismen som kunsthistorisk periode varte cirka frå 1850 til 1890 i Europa. Vi skal sjå på kva som kjenneteiknar perioden, og på nokre utvalde kunstnarar.

Skrive av Lizann Mikkelsen Tapper og Inger Gilje Sporaland.
Sist oppdatert 28.05.2026