Hopp til innhold

Fagstoff

Tidlig gresk sivilisasjon

Den greske antikken oppsto med dannelsen av bystater (Polis) for nesten 3000 år siden og varte i rundt 1000 år til Hellas ble en del av Romerriket. Men også lenge før det har det vært sivilisasjoner i dagens Hellas.
Ruiner etter et palass. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Forløpere til den greske antikken

Palasskulturene

De første sivilisasjonene vi kjenner i Europa, er palasskulturene på Kreta fra ca. 2000 f.Kr., og litt senere i Mykene. Disse var forløpere til kulturen som utviklet seg i de greske bystatene i antikken.

Senere fortalte grekerne mange gamle fortellinger fra Kreta, men det er vanskelig å vite hva som er historisk korrekt i disse fortellingene. Derfor blir mye av det vi kan lese om Kreta i denne perioden regnet til mytologien.

Statue av Theseus som avliver minotauren. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Mørk tidsalder

Omtrent 800 år etter at palasskulturen oppsto på Kreta, forsvant den igjen. Vi vet ikke hvorfor. Perioden 1.200–800 f.Kr. er en “mørk tidsalder”, i den forstand at vi vet lite om hva som skjedde da. Det vi vet er at mange mennesker var på vandring i Europa. I denne perioden ble mange av de greske øyene befolket.

Polis

Bystaten, eller Polis, er et viktig trekk når de greske samfunnene igjen blir synlige i historien. Folk som bodde i nærheten av hverandre, hadde behov for å forsvare seg mot ytre fiender. Det gjorde de ved å bosette seg samlet og i nærheten av et fjell eller en ås. Den kunne de flykte opp på hvis de ble angrepet, og derfra kunne de forsvare seg mot angriperne. Grensene for den antikke polis gikk ofte rundt en festning kalt akropolis, og polis hadde et agora, vanligvis et eller flere templer og et gymnasium.

Gresk tempel. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

En av de tidligste polisene vi finner spor av, var Smyrna på kysten av dagens Tyrkia. Der bygde de en bymur ca. år 850 f.Kr. – et klart tegn på at befolkningen der oppfattet seg som et fellesskap som forsvarte seg sammen.

Aristokratene

Før poliser ble vanlig, hadde det vært de rikeste familiene, aristokratene, som bestemte. Det oppsto ofte maktkamp blant ulike familier. Noen ganger fikk en aristokrat makt ved å få støtte i befolkningen. For å få støtte måtte han love befolkningen goder, som et nytt tempel, jordreform eller nye vannsystemer. Han ble kalt en “tyrann”. Tyrannene var ikke alltid rettferdige, men tyrannene var viktige fordi de var med på å ødelegge aristokratenes maktmonopol. Dermed kunne polisene utvikle seg mot mer folkestyring. Avledede norske ord av «polis» er politikk og politi.

De tidlige greske polisene var med andre ord samfunn hvor den politiske makten skiftet, og hvor befolkningen spilte en rolle i maktskiftene. Dermed fantes det grunnlag for de demokratiske styreformene som vokste fram i mange av bystatene.

Du er en barbar!

Visste du at grekerne delte menneskene inn i grekere og barbarer? Har begrepet barbar samme betydning i dag?

Relatert innhold

De greske polisene var stadig i krig. Behovet for soldater var noe av det som presset fram borgerrettigheter og demokrati mange steder.

Greske bystater ble kalt polis. Det var over 600 av dem, og de var ganske forskjellige. Men de fleste poliser hadde likevel en del felles trekk.

CC BY-SASkrevet av Magnus Sandberg. Rettighetshaver: Sandberg KANALT
Sist faglig oppdatert 23.09.2020

Læringsressurser

Antikken