Sparta og Athen
Først i 490 og deretter i 480 f.Kr., ble de greske polisene angrepet av perserne fra øst. De to sterkeste polisene, Sparta og Athen, sto sammen og slo perserne tilbake.
I 478 f.Kr. trakk Sparta seg fra krigen og reiste hjem. Da kalte Athen inn til et stort møte, hvor det møtte opp representanter fra omtrent 100 poliser. De gikk sammen i en allianse vi i dag kaller “Det athenske sjøforbundet”. Sjøforbundet ble et viktig verktøy for Athen for først å drive perserne ut av området og senere å utvide sin egen makt.
Athens økende makt gjorde spartanerne usikre, og det utviklet seg en spenning mellom de to stormaktene. Sparta ledet også en allianse, det peloponnesiske forbund, som gikk til krig mot Athen og deres allierte i 431 f.Kr. Etter nesten tretti år med krig, vant Sparta i 404 f.Kr., men freden varte bare noen få år før Athen slo seg sammen med noen av Spartas tidligere allierte og gikk til krig på nytt. På den måten svekket de største greske polisene hverandre kraftig og gjorde det enkelt for makedonerne å ta kontroll mot slutten av 300-tallet f.Kr.
Fra bystat til imperium
Borgerrett er en nøkkel når vi skal forstå hvordan polisen Roma utviklet seg fra bystat til imperium. I de greske polisene måtte man blant annet eie jord for å være en borger.
I Romerriket gikk de bort fra dette kravet da de begynte å ekspandere. Romerne delte ut borgerstatus som en måte å bygge allianser på. Soldater uten jord opparbeidet seg også borgerrett. Dermed fikk man etter hvert mange eiendomsløse borgere. Fra 200-tallet f. Kr. fikk alle frie menn borgerrett.
I polisene var det borgerne som bestemte gjennom folkeforsamling, og i tidligere samfunn var det en leder som var «en av folket». Slike riker ble derfor styrt mye gjennom personlige relasjoner. En stat derimot, styres gjennom upersonlige, byråkratiske former.
Et imperium dannes gjennom erobring av landområder bestående av flere folkeslag.
Hellenistisk kultur
De greske polisene delte et rikt kulturelt fellesskap. De snakket samme språk, dyrket mange av de samme gudene og fortalte de samme mytene. Mange av polisene var kolonier av andre poliser og følte et slektskap gjennom dette. Dette gjorde at de ofte sto sammen når fremmede makter truet, selv om mange poliser ellers kjempet kriger seg imellom. Den felles opprinnelsen gjorde også at de samlet seg til ulike former for festivaler og feiringer, som f.eks. de berømte olympiske leker.
Den greske kulturen, ofte kalt hellenisme, ble sett opp til av nabokulturer. Det er noe av forklaringen på hvorfor mange sider ved den greske kulturen kunne spre seg og blomstre også etter at Athens storhetstid var forbi. Spredningen skjedde både på fredelig vis gjennom handel, og gjennom krig. På 330- og 320-tallet erobret den makedonske kongen Aleksander den store, som selv var halvt gresk, store områder i Nord-Afrika og østover helt til India. Hans erobringstokt var med på å spre hellenismen til nye områder.
Romerriket lot seg også inspirere av gresk kultur og gjorde store deler av den til sin. Dermed kan vi kanskje si at et gresk imperium spredte seg likevel.