Hopp til innhold
Fagartikkel

Bourdieu om kapitalformer og habitus

Hvorfor er det så store sosiale forskjeller i samfunnet, og hvorfor blir disse forskjellene i så stor grad ført videre fra generasjon til generasjon? Ifølge den franske sosiologen Pierre Bourdieu skyldes de sosiale klasseforskjellene en systematisk skjevfordeling av makt og ressurser.
Portrett av Pierre Bourdieu. Han har mørkt, kort hår, svart dressjakke og blå skjorte. Foto.
Pierre Bourdieu (1930–2002) var en fransk sosiolog og antropolog som har hatt stor innflytelse på moderne sosiologi. Bilde: Doris Poklekowski / CC BY-NC 4.0

Pierre Bourdieu har et konfliktteorietisk syn på samfunnet. Han mener samfunnet består av individer og grupper som kjemper mot hverandre for å få tilgang til ressurser, som for eksempel penger, eiendom, prestisje eller sosiale nettverk. Disse ressursene gir deg makt og fordeler og kan brukes til å oppnå ulike goder. Har du penger, kan du for eksempel kjøpe deg eiendom, ting og tjenester. De som har flest ressurser, befinner seg øverst i samfunnshierarkiet og viderefører gjerne sine ressurser til neste generasjon.

Bourdieu kaller de ressursene samfunnsmedlemmene konkurrer om, for kapital. Han mener det finnes flere forskjellige former for kapital og skiller mellom tre hovedformer:

  • økonomisk kapital

  • kulturell kapital

  • sosial kapital

Hvem er Pierre Bourdieu?

Pierre Bourdieu (1930–2002) var professor i sosiologi ved Collège de France, og han har blitt kalt den mest originale og innflytelsesrike franske sosiologen siden Émile Durkheim.

Bourdieu gjennomførte selv en klassereise. Hans foreldre tilhørte den nedre middelklassen, og han vokste opp i en småby sørvest i Frankrike. Han var i militæret og arbeidet som lærer i Algerie under frigjøringskrigen. Der gjennomførte han også en sosiologisk studie av berbersamfunnet.

Bourdieu skrev om mange ulike temaer og var opptatt av makt, klasseforskjeller og sosial ulikhet i blant annet utdanningssystemet. Han var også engasjert i aktuelle samfunnsspørsmål og deltok i offentlige debatter om globalisering og sosial ulikhet.

Økonomisk kapital

Økonomisk kapital består av økonomiske ressurser som penger, aksjer, eiendom, fabrikker, råvarer, verdifulle gjenstander og så videre. Disse ressursene gir deg økonomisk makt og kan brukes til investeringer. Du kan for eksempel kjøpe opp en bedrift som kan øke formuen din og gi deg makt over bedriftens ansatte og lokalsamfunnet.

Ifølge Bourdieu er økonomisk kapital den viktigste formen for kapital og det som i aller størst grad avgjør din plassering i samfunnshierarkiet.

Mann i dress til høyre i forgrunnen. I bakgrunnen står ti personer på rekke. De har på seg kontorantrekk. Foto.
Ifølge Bourdieu bruker den dominerende klassen sin makt til å få forskjellene i samfunnet til å framstå som nødvendige og "naturlige". Fremdeles aksepterer for eksempel flere kvinner at menn styrer samfunnet fordi det er "naturlig" at kvinnen er hjemme og passer barn. Den makten som tildekker den dominerende klassens privilegier og får dem til å virke naturlige, kaller Bourdieu symbolsk makt. Bilde: Corbis, NTB / CC BY-NC 4.0

Kulturell kapital

Kulturell kapital består av kulturelle egenskaper og ferdigheter som kan gi deg lettere tilgang til høyere utdannelse, prestisjefylte miljøer og attraktive posisjoner på arbeidsmarkedet. Hvis du for eksempel vokser opp med høyt utdannede foreldre, vil du automatisk lære å bruke bestemte ord, lese bestemte bøker og verdsette bestemte kulturuttrykk. Disse kulturelle ferdighetene vil gjøre det lettere for deg å få gode karakterer på skolen, fordi det nettopp er disse egenskapene og denne kunnskapen som skolen og lærerne verdsetter.

Kulturell kapital kan grovt sett skilles i to ulike former:

  • God smak og dannelse: en vurderingsevne som gjør deg i stand til å beherske høykulturen i samfunnet. Det kan for eksempel være evnen til å verdsette den samme stilen og de samme filmene, bøkene eller kunstverkene som andre i prestisjefylte miljøer.

  • Utdanningskapital: kunnskap og utdanningstitler som du tilegner deg via høyskoler og universiteter, for eksempel en mastergrad eller titler som lege, advokat eller professor.

Ifølge Bourdieu vil noen former for kultur i et hierarkisk og klassedelt samfunn bli betraktet som bedre og finere enn andre. Den dominerende klassen bruker kultur for å skille seg ut fra andre grupper i samfunnet, og de har makt til å definere sin smak og sine kulturelle preferanser som høyere og bedre enn andres. De har nemlig makt til å ekskludere dem som ikke deler den samme smaken og de samme kulturelle preferansene som dem selv. På den måten får du et skille mellom høykultur og lavkultur. Jo bedre evne du har til å beherske høykulturen i samfunnet, jo mer kulturell kapital har du.

På den ene siden har kulturell kapital en ytre, synlig form som kan være lett å observere. Personer med mye kulturell kapital kan for eksempel ha prestisjefylte kunstverk på veggene, høye utdanningstitler, eksklusive klær eller en bestemt "smakfull" innredning der de bor. På den andre siden kan kulturell kapital være vanskelig å observere direkte. Når du vokser opp i et prestisjefylt miljø, lærer du for eksempel å snakke og kle deg på en bestemt måte, du lærer et kroppsspråk, en væremåte og hva som er riktig å si og gjøre i akkurat disse sosiale omgivelsene. Dette er ferdigheter som gjør at du glir naturlig inn i miljøet. Denne formen for kulturell kapital kan være svært viktig for å komme seg opp og fram i samfunnet, men svært vanskelig å definere helt presist.

En liten fruktsalat pent dandert på en tallerken. Foto.
Hvorfor får du så små porsjoner på dyre gourmetrestauranter? Ifølge Bourdieu har den dominerende klassen en frihetssmak, mens den dominerte klassen har en nødvendighetssmak. Den dominerende klassen har mange ressurser og stor frihet og viser at de er fri fra materiell nødvendighet ved å spise små porsjoner på store tallerkener. De setter form foran funksjon. Arbeiderklassen er derimot preget av et liv i materiell nødvendighet, og derfor foretrekker de store, velfylte tallerkener. Bilde: Corbis, NTB scanpix / CC BY-NC-SA 4.0

Sosial kapital

Sosial kapital består av tilgang til kontakter og sosiale nettverk som du kan mobilisere for å oppnå det du vil i viktige situasjoner. Venner, bekjentskaper, familie og kollegaer kan for eksempel tipse deg om gode forretningsmuligheter, gi deg kompetente råd eller introdusere deg for potensielle arbeidsgivere.

Hvis du for eksempel vokser opp i et prestisjefylt område med dyre boliger, vil du bli kjent med mange barn av rike foreldre. Hvis du tar en prestisjefylt utdanning, vil du i studietida bli kjent med andre studenter med prestisjefylte utdannelser. Disse bekjentskapene vil gjøre det lettere å få tilgang til bestemte arbeidsplasser og sosiale miljøer senere i livet.

Økonomisk, kulturell og sosial kapital og klasser

På den ene siden er de ulike kapitalformene uavhengige av hverandre. Du kan ha mye kulturell kapital, men lite økonomisk kapital. En fattig, men belest student kan for eksempel ha lite penger, men mye kulturell kapital i form av høy utdannelse og "god" smak.

På den andre siden henger de ulike kapitalformene sammen fordi en form for kapital kan gi deg bedre tilgang til de andre formene. Har du for eksempel økonomisk kapital, kan du leie en kunstkjenner for å lære deg om kunst og på den måten skaffe deg kulturell kapital. Har du sosial kapital, kan du ved hjelp av bekjentskapene dine lettere få tilgang til godt betalte jobber og på den måten skaffe deg økonomisk kapital.

Hvor mye økonomisk, sosial og kulturell kapital du har, avgjør hvilken klasse du tilhører. Bourdieu skiller mellom tre ulike klasser i samfunnet:

  • Den dominerende klassen (borgerskapet) har mest kapital.

  • Middelklassen (småborgerskapet) befinner seg i midten.

  • Den dominerte klassen (arbeiderklassen) har minst kapital.

Disse tre klassene forsøker hele tida å forsvare og forbedre sin relative posisjon overfor hverandre. De som tilhører middelklassen, vil for eksempel forsøke å etterape og bli en del av den dominerende klassen samtidig som de forsvarer seg mot arbeiderklassen ved å devaluere og se ned på deres kultur og smak.

Bourdieu sammenlignet med Marx og Weber

Bourdieu ble inspirert av Marx og har også et konfliktteorietisk syn på samfunnet. I motsetning til Marx tar ikke Bourdieu bare utgangspunkt i økonomisk kapital, men skiller mellom flere forskjellige former for kapital og flere dimensjoner ved klasser.

I likhet med Weber har Bourdieu et flerdimensjonalt klassebegrep. Det er en parallell mellom Webers beskrivelse av sosial status og livsstil og Bourdieu sin beskrivelse av kulturell kapital.

I motsetning til Marx hevder Bourdieu at de som befinner seg i samme klasse, ikke nødvendigvis vil utvikle en felles klassebevissthet. Hvorvidt de som tilhører samme klasse utvikler en klassebevissthet og felles "vi-følelse", vil derfor være avhengig av en omfattende politisk mobilisering, noe som for eksempel skjedde i arbeiderbevegelsen på 1900-tallet.

To kvinner og to menn spiser middag ute i hagen. Foto.
For oss er det helt naturlig å spise med kniv og gaffel. Det er noe vi har lært og som har blitt "risset inn" i kroppen vår som noe helt naturlig. Sosiologene Marcel Maus og Norbert Elias kalte slike vedvarende, lærte disposisjoner for handling for habitus. Bourdieu tok over dette begrepet og bruker det for å illustrere dypt innlærte tanke- og handlingsmønstre. Hvordan tror du for eksempel det ville føles å spise en middag sammen med andre uten å bruke bestikk? Bilde: Maskot / CC BY-NC-SA 4.0

Habitus og sosial mobilitet

Ifølge Bourdieu påvirker det sosiale miljøet og den sosiale klassen vi vokser opp i, våre tanker og handlinger på en grunnleggende måte. Hvis du for eksempel vokser opp i middelklassen, lærer du å spise en bestemt type mat, feriere på en bestemt måte og verdsette bestemte typer yrker og utdannelser. Dette vil automatisk sette sitt preg på deg og forme tanke- og handlingsmønstrene dine. Bourdieu beskriver disse innlærte måtene å tenke og handle på som habitus.

Habitus er et integrert system av varige og kroppsliggjorte disposisjoner som regulerer vår måte å oppfatte, vurdere og handle på. Bourdieu beskriver disposisjonene som kroppsliggjorte for å vise hvor dypt forankret disse handlings- og tankemønstrene er i oss. De er en del av vår identitet og preger våre umiddelbare reaksjoner i forskjellige situasjoner. De er ikke noe vi helt plutselig kan bestemme oss for å endre. En bilmekaniker som bor på bygda, snakker dialekt, elsker gamle biler, countrymusikk og biff kan i teorien plutselig flytte til byen, endre dialekt, selge bilen, reise kollektivt, gå i operaen og bli vegetarianer, men i praksis er det lite sannsynlig.

En mann med tatoveringer, lue, solbriller og sigarett i munnviken ser mot kamera. Foto.
En machomann kan ha en spesiell måte å snakke på, en spesiell kroppsholdning, en bestemt smak, bestemte verdier og holdninger og bestemte preferanser når det gjelder musikk, yrkesvalg og så videre. Disse ulike disposisjonene, eller habitus, utgjør et skjema som preger måten han bevisst og ubevisst tolker verden rundt seg på, og hva han velger å si og gjøre i ulike situasjoner. Bilde: Karl-Heinz Spremberg / CC BY-NC 4.0

De innlærte måtene å tenke og handle på som habitus representerer, påvirker i stor grad sosial mobilitet. De påvirker for eksempel hva du verdsetter og tenker er gjennomførbart. Vokser du opp med foreldre med høy utdannelse og høy lønn, vil du ofte i større grad selv verdsette en lang utdannelse og lettere tenke at det er noe du selv kan gjennomføre. Du vil også lære bestemte sosiale ferdigheter som vil gjøre det lettere å hevde deg i utdanningssystemet og arbeidsmarkedet senere.

Ifølge Bourdieu blir vi i stor grad formet av de sosiale strukturene vi er en del av. Bourdieu har derfor blitt kritisert for at han i for liten grad gir rom for individers egen handlefrihet, refleksjonsevne og mulighet til å endre samfunnet. Samtidig hevder Bourdieu at samfunnet er dynamisk og at individene hele tida er med på å gjenskape og forme samfunnet på sine egne kreative måter. Han tar også til orde for at vi gjennom politisk organisering og kollektive handlinger kan endre sosiale strukturer og fordelingen av kapital i samfunnet.



Kilder

Aakvaag, G. C. (2008). Moderne sosiologisk teori. Abstrakt forlag.

Dillon, M. (2014). Introduction to Sociological Theory. Theorists, Concepts, and their Applicability to the Twenty-First Century. Wiley Blackwell.

Flemmen, M. (2012, 21. januar). Vår tids viktigste sosiolog. Klassekampen. https://manifesttankesmie.no/ar-tids-viktigste-sosiolog/

Giddens, A. & Sutton, P. W. (2017). Sociology (8. utg.). Polity Press.