Kildevalg og kildekritikk

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Scanpix Sweden, Corbis

Før du går i gang med en undersøkelse, må du finne relevant faglitteratur og bakgrunnsinformasjon om emnet og problemstillingen. Jo bedre fagkunnskap du har om emnet, jo lettere vil det være å utforme en god undersøkelse og drøfte resultatene på en faglig relevant måte.

Et naturlig sted å starte for å finne fagkunnskap er læreboka og nettsidene til NDLA i sosiologi og sosialantropologi. Her finner du kvalitetssikret informasjon som er relevant for læreplanen i faget.

Du kan også få råd og tips fra læreren din om hvor du kan finne relevante kilder og relevant teori. Det kan være spesielt lurt å spørre læreren din om hvilken teori du kan bruke for å belyse problemstillingen din. For å finne relevant teori og fagstoff kan du også sjekke artikler og lærebøker i sosiologi eller sosialantropologi som skriver om temaet. Trenger du hjelp til å finne fram til disse artiklene og bøkene, kan du spørre bibliotekaren på skolen eller ditt lokale bibliotek.

Søketips på nett

Når du skal søke etter relevant fagstoff på nett, er det viktig at du velger ut de riktige søkeordene. Jo mer presise søkeord du bruker, jo mer relevante treff får du.

Slik søker du etter informasjon på nett:

• Ikke søk på selve problemstillingen, men bruk søkeord.
• Velg sentrale søkeord. Tenk på det du skal undersøke og spør deg selv hvem, hva, hvor og når? Formuler svaret med enkeltord. For eksempel "ungdommer, rusmidler, Trondheim, 2020". Bruk gjerne fagbegrep og emneord.
• Forsøk deg fram med ulike emneord og synonymer. I stedet for "sosiale avvik" kan du for eksempel søke på "normbrudd."

Det kan være utfordrende å navigere blant hundrevis eller tusenvis av søkeresultater og lange forskningsrapporter eller dokument på nett. Vær på utkikk etter informasjon fra anerkjente forskningsinstitutt, universiteter og høyskoler av eller med samfunnsforskere. Skumles ingressen eller innledningen for å finne ut om noe er relevant og bruk innholdsfortegnelsen og menyene i dokumentet eller på nettsiden til å finne fram til det som er viktigst for nettopp din undersøkelse.

Det finnes mye informasjon, men ikke alt er like pålitelig. Derfor er det viktig å være kritisk til de kildene du finner og alltid bruke flere ulike kilder for å bekrefte at den informasjonen du har funnet, virkelig stemmer.

Hvis du for eksempel bruker en artikkel fra Wikipedia, så vet du ikke hvem som har skrevet artikkelen. Det kan være en person som ikke virkelig kjenner til tema eller bevisst forsøker å vinkle informasjonen. Derfor bør du dobbeltsjekke informasjonen med for eksempel Store norske leksikon (SNL).

Informasjonen fra SNL og forskningsinstitusjoner er kvalitetssikret. Det vil si at de er skrevet av eksperter og fagfolk med relevant kompetanse og/eller vurdert av eksperter på området og sjekket for eventuelle feil og mangler.

Når du skal vurdere informasjon du finner på nett, kan du bruke TONE-strategi for kildekritikk og sjekke om kilden er:

• Troverdig (T) Hvem er avsender? Står det hvem som er forfatter, og finner du kontaktinformasjon til de som står bak nettsiden?
• Objektiv (O) Er kilden nøytral og upartisk, eller har forfatteren eller organisasjonen som står bak nettsiden spesielle interesser som påvirker informasjonen de presenterer?
• Nøyaktig (N) Er informasjonen du finner oppdatert, nøyaktig og presis? Hvor gammel er informasjonen? Finner du skrivefeil eller andre unøyaktigheter, bør du bli mistenksom. Oppgir siden egne kilder så du kan sjekke hvor de har informasjonen fra?
• Egnet (E) Passer kilden til ditt bruk? Er informasjonen relevant? Hvem er målgruppen? Hvis målgruppen er forskere, er teksten kanskje for avansert, hvis målgruppen er elever på grunnskolen er teksten kanskje for enkel.

På Kildekompasset kan du finne mer informasjon om kildekritikk og en mer detaljert sjekkliste for å vurdere ulike kilder.

Husk at det ikke alltid er om å gjøre å finne mest mulig objektiv og pålitelig informasjon når du studerer et samfunnsfenomen. Av og til kan det være et poeng å finne eksempler på subjektive meningsytringer og vinklet informasjon.

Hvis du for eksempel skal studere kommunikasjon blant høyreekstreme ungdommer på nett, kan enkelteksempler fra høyreekstreme blogger og kommentarfelt gi deg et interessant innblikk i tema. Det er imidlertid viktig at du behandler dette som enkeltstående eksempler og ikke bruker dem til å si noe generelt om det høyreekstreme miljøet i Norge. For å finne ut om enkelteksemplene er representative for det høyreekstreme miljøet, må du finne relevant forskning på dette temaet fra en nøytral kilde eller forske videre selv.

Overland, J.A. (2018, 26 oktober). TONE – Strategi for kildekritikk. Hentet fra https://ndla.no/nb/subjects/subject:ee3f7a15-feb6-4e78-8b37-65930ad73a09/topic:ffe4b637-1789-44fc-9c7e-ff69fd41652f/resource:1:169741