Hvordan lage en god problemstilling

Begrenset bruk

Bilde: NTB, Shutterstock

En problemstilling er et begrunnet forskningsspørsmål. Det vil si at du ved hjelp av faglig kunnskap lager et spørsmål om det temaet du ønsker å forske på. Når du lager en problemstilling må du derfor:

• Ta utgangspunkt i sosiologisk og sosialantropologisk kunnskap.
• Bruke denne kunnskapen til å lage et spørsmål som du kan få svar på ved hjelp av en undersøkelse.

Hvis du skal forske på kriminalitet, kan du for eksempel ta utgangspunkt i tidligere forskning som viser at det er langt flere kriminelle menn enn kvinner. På bakgrunn av denne kunnskapen kan du formulere problemstillinger som:

• Har gutter og jenter ulike holdninger til kriminalitet på min skole?
• Hvilke normer har gutter og jenter når det gjelder bruken av vold?

Når du skal lage en problemstilling, må du starte med å formulere et spørsmål. Den enkleste måten å lage et spørsmål på er å bruke spørreord som hva, hvem, hvor, hvilke, hvordan og hvorfor. Problemstillingen bør også være kort og blir vanligvis formulert i en setning og ett enkelt spørsmål.

La oss si at du ønsker å forske på kultur og integrering i Norge. Fra før av vet du at det eksisterer mange fordommer mot muslimer, og du ønsker å forske på bruken av hijab blant muslimske jenter. Da kan du enten formulere en bred og utforskende problemstilling som for eksempel:

• Hvilke erfaringer har unge muslimske jenter med å bruke hijab i samfunnet?

Du kan også velge å formulere en mer presis og avgrenset problemstilling som for eksempel:

• Hva slags negative sanksjoner møter unge muslimske jenter med hijab i kollektivtrafikken i Stavanger?

Hvordan du formulerer problemstillingen, er avhengig av formålet med undersøkelsen.

• Hvis formålet er å beskrive et fenomen, kan du spørre om hvordan det oppleves for unge muslimske jenter å bruke hijab.
• Hvis formålet er å forklare et fenomen, kan du spørre om hvorfor muslimske jenter med hijab blir utsatt for negative sanksjoner?
• Hvis formålet er å undersøke konsekvenser, kan du spørre om hvilke konsekvenser negative sanksjoner har for muslimske jenter som bruker hijab.

Avgrens problemstillingen

Jo mer konkret og presis problemstillingen er, jo lettere blir det ofte å gjennomføre undersøkelsen i praksis. En måte å avgrense problemstillingen er å formulere helt presist hva og hvem du vil undersøke.

• Hvis du for eksempel vil undersøke holdninger blant ungdom, kan du avgrense denne gruppen og si at du vil undersøke holdninger blant ungdom mellom 16 og 18 år i Tvedestrand kommune.
• Hvis du vil undersøke undersøke utdanningsvalg, kan du avgrense problemstillingen ved å si at du vil undersøke tiendeklassingers valg av studieretning på videregående.

En annen måte å avgrense problemstillingen på er å beskrive hva du vil fokusere på i innledningen av oppgaven. Du bør også begrunne hvorfor du har valgt nettopp dette fokuset.

• Hvis du vil undersøke ungdomskriminalitet i din kommune, kan du avgrense oppgaven og bare fokusere på narkotikakriminalitet. En begrunnelse for det valget kan være at lokalavisen har hatt flere saker om narkotikabruk blant unge de siste månedene.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Maskot

Relevant og aktuell

Problemstillingen må være faglig relevant og kunne knyttes til læreplanen. Det er også en fordel om du kan trekke inn ulike deler av faget. Ofte kan det være lurt å ta utgangspunkt i dagsaktuelle tema. Det gjør ofte forskningsprosjektet mer engasjerende for deg selv og andre.

Tydelig og presis

Problemstillingen bør være enkel og unngå ord og formuleringer som kan tolkes på mange ulike måter. Bruk i stedet fagbegreper som kan defineres presist og kutt ut alle unødvendige ord.

Anvendelig og forskbar

Det må være mulig å undersøke eller forske på problemstillingen i praksis. Det kan for eksempel være spennende å forske på terrorisme, men for de fleste skoleelever er terrorister vanskelig å komme i kontakt med.

Åpner for refleksjon og drøfting

Svaret på problemstillingen kan ikke være åpenbart. En god problemstilling åpner for refleksjon og diskusjon. I stedet for å spørre hvem som tjener mest av kvinner og menn kan du spørre om hvorfor det er så store lønnsforskjeller mellom dem.

Problemstillingen styrer hele undersøkelsen, og det er flere måter å gjøre den mer presis og anvendelig på. I tillegg til å avgrense problemstillingen kan du også formulere hypoteser eller underspørsmål.

Hypoteser

Du kan formulere eller dele opp problemstillingen din i én eller flere hypoteser. En hypotese er en form for kvalifisert gjetning. Du formulerer en påstand om hvordan du tror virkeligheten ser ut. Denne påstanden kan deretter bekreftes eller avkreftes i undersøkelsen.

Hvis du ønsker å utforske om det er en sammenheng mellom bruken av sosiale medier og kroppspress, kan du lage følgende hypoteser:

• De som bruker mye tid på sosiale medier, opplever mer kroppspress enn de som bruker lite tid.
• De som deler mange bilder på sosiale medier, opplever mer kroppspress enn de som deler få bilder.

Disse hypotesene kan du deretter bekrefte eller avkrefte gjennom en spørreundersøkelse.

Underspørsmål

Hvis du har en relativ bred problemstilling, kan du dele den opp i enklere og mer konkrete underspørsmål. La oss si du at du ønsker å undersøke hva som er konsekvensene av hatytringer på sosiale medier. Da kan du for eksempel stille følgende underspørsmål:

• Hva slags typer hatytringer mottar ungdommer?
• På hvilke sosiale medier opplever ungdom hatytringer?
• Hvordan opplever ungdom selv å bli påvirket av hatytringer?

Andersen, G. (2008) Forskningsprosessen. Hentet fra https://holbergprisen.no/nb/holbergprisen-i-skolen/forskningsprosessen

Grønmo, S. (2004) Samfunnsvitenskapelige metoder. Bergen: Fagbokforlaget

Rienecker, L. & Jørgensen, P.S. (2013) Den gode oppgaven. Bergen: Fagbokforlaget

Roland, E.S. & Alnæs, S. (2011 ) Hvordan ser en god problemstilling ut. NDLA. Hentet fra https://2011.arkiv.ndla.no/node/64026