Fagartikkel

Forskningsrapport og forskningspresentasjoner

Resultatene av forskningsprosjektet kan presenteres og formidles på flere forskjellige måter. Du kan presentere dem muntlig eller levere en skriftlig forskningsrapport.

Ung kvinne viser frem statistisk fremstillling i form av kake- og søylediagrammer på en skjerm. Foto. — Resultatene kan for eksempel presenteres for klassen. Bilde: Berit Roald / CC BY-NC-SA 4.0

Et forskningsprosjekt må formidles klart og oversiktlig. Dette kan du gjøre på flere forskjellige måter, men det er mest vanlig å levere en forskningsrapport eller ha en muntlig presentasjon. Du kan også gjøre begge deler.

En forskningsrapport er en skriftlig framstilling av forskningsprosjektet. Den må være saklig, ha en klar struktur og inneholde en liste over litteratur og relevante vedlegg.

En forskningspresentasjon er en muntlig formidling av forskningsprosjektet. For å illustrere resultatene for tilhørerne og gjøre det lettere å følge med er det vanlig å bruke PowerPoint eller et annet presentasjonsverktøy. Det kan også være lurt å øve deg på presentasjonen på forhånd.

Forskningsetikk

Du må presentere resultatene saklig og nøyaktig. Du må også ta med viktige opplysninger som ikke passer med konklusjonen.
Du må oppgi kilder og referanser. Det gjør det lett for andre å finne ut hvor du har din informasjon fra. Hvis du bruker andres ideer eller tekster uten å oppgi kilder, blir det sett på som juks.
Som forsker bør dele kunnskapen din og gi noe tilbake til samfunnet du har forsket på. Hvis du for eksempel har studert en skoleklasse, kan du presentere resultatene for dem. Hvis du har intervjuet noen, kan du sende dem forskningsrapporten.

Elever jobber sammen i et klasserom. Fire elever i forgrunnen av bildet. To av dem viser to andre elever hva de holder på med på dataskjermen. Foto. — Bilde: Shutterstock, NTB / Begrenset bruksrett

Struktur

Det finnes forskjellige måter å strukturere en muntlig eller skriftlig presentasjon av forskningsprosessen, og du må tilpasse presentasjonen ditt prosjekt. Her finner du et forslag til disposisjon og en liste med de viktigste punktene du burde ha med.

1. Tittel og innledning

Tittelen skal beskrive innholdet i forskningsprosjektet samtidig som den helst skal vekke interesse. I innledningen bør du presentere problemstillingen og begrunne hvorfor den er spennende og faglig relevant. Du burde også avgrense problemstillingen og presentere og begrunne eventuelle hypoteser og underproblemstillinger.

2. Presenter relevant teori og tidligere forskning

De aller fleste forskningsprosjekt bygger videre på faglige teorier og tidligere forskning. Det er problemstillingen din som avgjør hva slags teori og forskning du eventuelt skal bruke. Hvis det er relevant å presentere teorier eller tidligere forskning, må du beskrive hvorfor det er relevant, og hvordan det kan belyse din problemstilling. Du kan også trekke inn dette senere i presentasjonen, når du skal drøfte resultatet av undersøkelsen.

3. Beskriv og begrunn forskningsopplegget

Beskriv hvert steg i forskningsprosessen saklig og nøyaktig.

Hvilken metode har du valgt?
Hvordan har du valgt forskningsutvalg?
På hvilken måte har du gjennomført innsamlingen av data?

Bruk problemstillingen din til å begrunne valgene. Hvorfor kan forskningsopplegget du har valgt, gi et godt svar på problemstillingen?

Du kan også peke på ulike forskningsetiske utfordringer ved forskningsopplegget, og du kan diskutere eventuelle feilkilder som kan ha påvirket prosessen.

Ark med ulike tabeller, søyle- og linjediagram. Foto. — Ved hjelp av tabeller og diagrammer kan du formidle resultatene fra kvantitative forskningsprosjekt på en enkel og lettfattelig måte. Bilde: NTB Scanpix, PantherMedia / CC BY-NC 4.0

4. Presenter og drøft resultatene

Presenter resultatene fra undersøkelsen på en klar og tydelig måte. Begrunn resultatene ved å vise til datamaterialet. Hvis du har gjennomført et kvalitativt forskningsprosjekt, kan du hente ut relevante sitater eller observasjoner fra forskningsmaterialet som eksempler. Hvis du har gjennomført et kvantitativt forskningsprosjekt, kan du illustrere resultatene og datamaterialet med tabeller, grafer og diagrammer.

Uansett om du presenterer sitater, grafer, tabeller eller diagrammer, er det viktig at du også beskriver innholdet ved hjelp av egne ord. Du må forklare hvorfor og på hvilken måte de er relevante for problemstillingen. Selv om betydningen av et sitat kan være helt åpenbart for deg, er det ikke sikkert at det er åpenbart for leseren.

Det vil alltid finnes ulike måter å tolke resultatene fra en undersøkelse. Det er derfor viktig at du drøfter ulike tolkninger opp mot hverandre – gjerne ved hjelp av ulike teoretiske perspektiver og tidligere forskning. Hvis du ikke tidligere har diskutert forskningsetiske utfordringer og feilkilder som kan ha påvirket resultatet, kan du også gjøre det i denne delen.

5. Avslutning

I avslutningen skal du ikke presentere noe nytt, men oppsummere de viktigste resultatene av undersøkelsen. Du kan også bruke oppsummeringen til å si noe om hva det kan være aktuelt å forske videre på.

6. Litteraturliste og vedlegg

I litteraturlisten skal du ha med alle kildene du har brukt i undersøkelsen, for eksempel artikler, statistikker eller fagbøker. I vedleggene skal du legge ved det datamaterialet du har samlet inn og brukt i undersøkelsen. Det kan være observasjonslogg, lister over kvalitative kilder, intervjuutskrifter, spørreskjemaer og resultater fra spørreundersøkelser.

Ei jente smiler mens hun holder et stort bilde. I bakgrunnen klapper en eldre kvinne i hendene. Foto. — Hvert år blir Holbergprisen i skolen utdelt til elever som har gjennomført et forskningsprosjekt i samfunnsfaglige eller humanistiske fag. Her er vinneren av Holbergprisen i skolen 2020, Helene Randem Lunde fra Vestby videregående skole. Bilde: Heiko Junge / CC BY-NC 4.0

Eksempler på forskningsrapporter

Her er noen eksempler på forskningsrapporter skrevet av elever i videregående skole i forbindelse med Holberg i skolen. Forskningsrapportene ligger som pdf.-fil nederst i artikkelen. De kan gi deg gode tips til hvordan du selv kan formidle ditt forskningsprosjekt.

Diskriminering i arbeidslivet. Et kvalitativt forskningsprosjekt med intervjuer om diskriminering i arbeidslivet.
Når litt surdeig gjennomsyrer hele deigen. Et kvalitativt forskningsprosjekt basert på dybdeintervjuer om felleskapet i Jehovas Vitner.
Livet med gullbilletten. Et kvalitativt forskningsprosjekt basert på dybdeintervjuer om muligheter og utfordringer for unge voksne som kom alene til Norge som mindreårige.
Venteromskultur. Et kvalitativt og kvantitativt forskningsprosjekt basert på feltarbeid og spørreskjemaer om venteromskultur.
Lego – en bremsekloss for likestilling. Et kvalitativt forskningsprosjekt basert på deltagende observasjon om kjønnsstereotypiske leker.
De usynlige innvandrerne. Et kvalitativt forskningsprosjekt basert på intervjuer om hvordan det er å flytte tilbake til Norge etter å ha vært mange år i utlandet.
Trivsel og læringsmiljø i store og små klasser. Et kvantitativt forskningsprosjekt om forskjeller i læringsmiljø i store og små klasser.