Hopp til innhold
Forsøk

Forsøk: Vi undersøker immunceller

I dette forsøket skal du bli bedre kjent med kroppens forsvar mot smitte ved å studere hvite blodceller. Analyser av hvite blodceller kan brukes både til å stille diagnoser, til å vurdere hvor alvorlig en infeksjon er, og til å vurdere effekten av behandling.
En sykepleier møter pasienter på venterommet på legekontoret. Foto.
Bilde: Maskot, NTB scanpix / CC BY-NC 4.0

Bakgrunnsinformasjon

Det finnes mange typer hvite blodceller. I mikroskop kan vi kjenne dem igjen på utseendet og på at de tar opp ulike fargestoffer.

Segmentkjernede granulocytter

Segmentkjernede granulocytter har lappedelt, uregelmessig cellekjerne og mange korn (granula) i cytoplasma. Denne gruppa omfatter følgende:

Tre ulike typer hvite blodceller med ulikt antall små korn og lappedelte, uregelmessige kjerner: nøytrofil, basofil og eosinofil. Illustrasjon.
Bilde: Biorender / CC BY-SA 4.0

  • nøytrofile granulocytter: som er "først på åstedet", den mest tallrike typen av hvite blodceller ved en

  • basofile og eosinofile granulocytter: celler som skiller ut stoffer som fremmer betennelse

Mononukleære celler

Mononukleære celler har rund cellekjerne og mangler korn i cytoplasma. Denne gruppa omfatter blant annet følgende:

Tre runde former som skal forestille ulike typer hvite blodceller. Makrofager har bølgete overflate, lymfocytter har glatt overflate, og dentrittiske celler har en overflate som danner lange, tynne utvekster. Illustrasjon.
Bilde: Biorender / CC BY-SA 4.0

  • makrofager: store, runde fagocytter

  • lymfocytter: små celler som har stor, kulerund kjerne og hører til det spesifikke immunforsvaret

  • dendrittiske celler: fagocytter med mange og lange utløpere

Hensikt

I dette forsøket skal du bli kjent med kroppens forsvar mot smitte ved å studere hvite blodceller.

Sikkerhetsrutiner i arbeid med blod
  • Elevene skal sitte alene og bare jobbe med egne blodprøver.
  • Bruk sterile blodlansetter eller blodstikkere til engangsbruk.

  • Sett plaster på stikket for å hindre blodsøl.

  • Blodsøl skal desinfiseres med et godkjent desinfeksjonsmiddel som dreper virus. Kloricid eller 70 % etanol er godt egnet.

  • Læreren samler inn skarpe gjenstander som glass og stikkredskaper i en solid beholder av kartong, tykk plast eller glass. Denne må lukkes godt før den kan kastes i restavfallet.

    Annet avfall med blod samles i en pose som må knytes igjen før den kan kastes i restavfallet.

    (Obs! Regelverket for håndtering av biologisk avfall bestemmes av hver kommune. Sjekk med din kommune om dette er en godkjent måte å levere avfallet på.)

Del 1. Undersøk ditt eget immunforsvar

Bilde tatt gjennom okularet til et mikroskop. Preparatet er et farget blodutstryk som viser konturene av utallige røde blodceller samt to lillafargede hvite blodceller. Foto.
Fargede blodceller sett i mikroskop. Hvite blodceller har fått en lilla farge. Bilde: Camilla Øvstebø / CC BY-SA 4.0
  1. Stikk et hull på siden av en finger, og klem ut en bloddråpe.

  2. Plasser bloddråpen på et objektglass, og stryk den utover med et annet objektglass. Bloddråpen bør være så tynn som mulig.

  3. La blodet tørke i cirka fem minutter ved romtemperatur. Blodet må være helt tørket før du går videre.

  4. Plasser to dråper metylenblått på den tørre bloddråpen, og la det ligge i to minutter. Skyll glasset forsiktig med destillert vann til all overskuddsfarge er fjernet. Legg over dekkglass.

  5. Se på preparatet under mikroskop med liten forstørrelse. Øk deretter forstørrelsen.

    1. Hva ser du?

    2. Hvilke celler tar opp farge, og hvilke tar ikke opp farge?

    3. Hvordan ser du forskjell på røde og hvite blodceller?

    4. Kan du se blodplater? (Diameteren til blodplatene er bare ca. 20 % av diameteren til røde blodceller.)

    5. Bruk mikroskopipreparatet ditt til å anslå forholdet mellom antall hvite og røde blodceller.

  6. Ta bilder av blodcellene gjennom okularet med mobiltelefonen eller et fotoapparat. Notater, bilder og tegninger er nyttig dokumentasjon.

Resultater og spørsmål

  • Hva er funksjonen til de ulike blodcellene?

  • Hvorfor er det bare de hvite blodcellene som tar opp metylenblått?

  • Hva er oppgaven til immunforsvaret?

  • Telling av ulike typer hvite blodceller kan gi mye informasjon. Diskuter hva følgende observasjoner kan bety:

    • En pasient har flere nøytrofile granulocytter enn det som er vanlig.

    • Antallet hvite blodceller hos en pasient har blitt mindre etter at pasienten begynte på en antibiotikakur.

    • En hivpositiv pasient har hatt et fallende antall lymfocytter over tid.

    • Antall hvite blodceller har begynt å øke etter en beinmargstransplantasjon.

Del 2. Hva feiler det pasienten?

Jente ser trist ut og holder den ene hånda mot panna. Foto.
Bilde: Science Photo Library, NTB scanpix / CC BY-NC 4.0

En pasient kommer inn på legekontoret. Pasienten er en kvinne på 23 år. Hun forteller at hun har sviende smerter når hun tisser, og at hun må oftere på do enn til vanlig. Hun forklarer at hun også har hatt feber og magesmerter. Hun har hatt liknende symptomer tidligere, men aldri så kraftige som nå.

Som lege undersøker du pasienten og ber henne gå på toalettet for å ta en urinprøve. På grunn av magesmertene bestiller du også en mikroskopisk undersøkelse av urinprøven, urincytologi, for å avkrefte at det er noe alvorlig.

  • Urinprøve er en undersøkelse av urinen med utgangspunkt i observasjoner som lukt, farge og kjemiske reaksjoner. En papirstrimmel tilsatt ulike kjemiske stoffer, urinstiks, brukes til kjemisk undersøkelse.

  • Urincytologi er en undersøkelse der man studerer enkeltceller i urinen under mikroskop. Urinprøven sendes til et mikrobiologisk laboratorium, der eventuelle bakterier i urinen blir dyrket fram. Det blir laget et mikroskopipreparat av urinprøven, og denne farges og studeres under mikroskop.

Resultater og spørsmål

  • Hvilken informasjon kan en urinprøve gi?

  • Urinprøven til pasienten har en blek farge, er grumsete og har en stram lukt. Let på internett, og finn ut hvilke sykdommer som kan gi slike symptomer i urinen.

  • Finn ut mer om urincytologi. Når er det aktuelt å gjennomføre en slik undersøkelse?

  • Hvilken informasjon kan du forvente å hente ut fra en urincytologi?

  • Studer resultatet av urincytologien i bildet under.

    1. Forklar hva du ser.

    2. Hvilke celletyper finner du?

    3. Kan du observere mikroorganismer i en urincytologi?

Celler der cellekjernen er synlig. Mikroskopfoto.
Resultater fra urincytologi av pasient A. Bilde: Science Photo Library / CC BY-NC 4.0

  • Hvilken diagnose vil du stille til pasienten? Begrunn diagnosen du har stilt. Husk å inkludere alle symptomene.

  • Gi en beskrivelse av sykdommen og hva som kan ha forårsaket den.

  • Foreslå en eventuell behandling for pasienten.

Nysgjerrigper!

Under finner du resultatet av urincytologien til en annen pasient, pasient B.

Pasient B har fått samme diagnose som pasient A.
Studer resultatet fra urincytologien til pasient B, og forklar hvorfor diagnosen er den samme.

Celler med synlig cellekjerne. Noen celler skiller seg ut ved at de har en annen farge enn de fleste andre. Mikroskopfoto.
Resultater fra urincytologi av pasient B. Bilde: Science Photo Library / CC BY-NC 4.0

Alternativ måte å jobbe med denne aktiviteten på

Denne aktiviteten kan også gjennomføres som et rollespill. Sett sammen grupper på fire elever.

Gi elevene ulike roller:

  • lege som undersøker pasientene og stiller diagnose

  • helsesekretær som gjennomfører undersøkelsene og formidler resultatene til legen

  • pasient A

  • pasient B

Sett av litt tid i forkant, slik at elevene kan forberede rollene sine. Pasientene kan for eksempel være tilbakeholdne med opplysninger, lyve åpenlyst, overdrive, være kranglete eller stille faglige spørsmål.

Gjennomfør legebesøket som et rollespill.