Hopp til innhold
Fagartikkel

Den iterative prosessen

Når vi utvikler digitale medier og digital programvare, er det ofte en fordel å bruke en iterativ produksjonsprosess. Med iterativ mener vi at prosessen består av mange små utviklingsrunder, og at den i grunnen aldri tar slutt. En iterativ prosess setter brukerens behov i sentrum.
Video: Klipp og lim / CC BY-SA 4.0

Hvorfor jobbe iterativt?

Å utvikle ei god nettside eller en god digital tjeneste koster både tid og penger. Derfor er det viktig å lage en tjeneste som brukerne liker og er villige til å bruke (og betale for). Da må du vite hvem brukerne er, og hvilke behov de har. Du må også brukerteste kontinuerlig med personer i målgruppa mens innholdet tar form.

Stegene i en iterativ prosess

Den iterative prosessen består av fem steg:

  1. forstå bruker

  2. definere problemet

  3. utvikle idéen

  4. lage

  5. brukerteste

Det er likevel ikke slik at du følger stegene i en fast rekkefølge for å gjøre deg ferdig en gang for alle. For eksempel er det vanlig at du trenger flere runder med brukertesting av en prototype, og at du tilpasser prototypen etter hver testrunde. Det kan også hende at brukerne melder inn tilleggsønsker og -behov som du må ta hensyn til. Prosessen fortsetter helt til nettsiden eller appen tas ned.

Brukerens behov i sentrum

Hvem er brukerne, og hvilke behov har de? Det kan du finne ut på ulike måter. Du kan blant annet lage et spørreskjema, opprette ei gruppe i sosiale medier eller prate og gjøre intervjuer med ulike personer.

Illustrasjonen nedenfor viser et eksempel på brukerkunnskap som kan være viktig for den som vil lage en skoleapp.

Lag prototype, test på bruker og start på nytt

Hensikten med en iterativ produksjonsprosess er å forstå brukeren, teste ut og komme fram til gode løsninger gjennom prøving og feiling. Lag derfor en prototype tidlig og test den ut. Slik finner du ut tidlig om idéer og løsninger fungerer. Fordelen med mange små utviklingssteg er nettopp at store problemer i navigasjon, struktur eller funksjonalitet blir oppdaget tidlig. Da er det også enklere og rimeligere å rette opp feil og forbedre det som ikke holder mål enda.

Når viktig innhold og navigasjon er klart gjennom brukertesting og justeringer, kan du jobbe mer med det visuelle designet. Designet bør også testes, men det vil trolig ikke være nødvendig med like store endringer som i de tidlige utviklingsfasene.

Selv om løsningen er klar for publisering, bør du fortsette med brukertesting og utbedring så lenge nettsida, appen eller programmet er tilgjengelig.

Mer om stegene i den iterative prosessen

Kilder

Interaction Design Foundation. (u.å).What is Design Thinking? Hentet 10. november 2021 fra https://www.interaction-design.org/literature/topics/design-thinking

Krug, S. (2014). Don't Make Me Think Revisited. A Common Sense Approach to Web and Mobile Usability. New Riders Publishing.