De fleste av oss har en intimgrense eller et personlig rom som gjør at vi reagerer hvis noen kommer oss for nærme. Hvor denne grensen går, det vil si hvor stor vårt personlige rom er, er både situasjonsbestemt og kulturavhengig.
Alder, kjønn, samtaleemne, hensikt, kulturelle koder, sosial status og valg av språk er faktorer som kan påvirke hvordan vi plasserer oss i forhold til andre, og hvordan andre plasserer seg i forhold til oss. |
Kommunikasjonssfærer
Vi kommuniserer på ulike måter, både verbalt og ikke-verbalt, med personer som står oss nær og personer som står oss fjernt. De personene vi kommuniserer med, kan vi plassere i såkalte kommunikasjonssfærer. Kommunikasjonssfærene er med på å styre hvordan vi kommuniserer med andre.
Dahl (2001) beskriver fire sfærer, eller rom, for kommunikasjon:
intimsfære (familiemedlemmer)
personlig sfære (venner)
sosial sfære (arbeidskamerater, bekjente, forretningsforbindelser)
offentlig sfære (myndigheter, politikere)
Slike kommunikasjonssfærer er til vanlig ikke så synlige, men blir mer synlige når vi selv eller andre overskrider grensene. Dette kan skje både i verbal kommunikasjon og ikke-verbal kommunikasjon. Hvis noen i den sosiale sfæren spør om noe vi føler tilhører den intime eller personlige sfæren, for eksempel hva vi tjener eller hva vi spiser til frokost, så kan det oppleves som at denne personen har overskredet grensene. Det samme gjelder ikke-verbal kommunikasjon, og da spesielt bruk av avstand. Vi holder større avstand til dem som vi anser tilhører den sosiale eller offentlige sfæren, enn dem som tilhører vår intime eller personlige sfære.
Hvis vi beveger oss innenfor feil kommunikasjonssfære, kan dette føre til for eksempel misforståelser, ubehag eller at vi sårer noen uten at vi nødvendigvis mener det.
Avstand kan være situasjonsavhengig
Avstanden vi holder til andre, kan avhenge av situasjonen vi befinner oss i. Vi aksepterer at vi må stå tett inntil hverandre når bussen er helt full, selv om dette overskrider vår intime grense. Samtidig vil vi nok reagere hvis det er mange ledige plasser på bussen, og noen setter seg på det ledige setet ved siden av oss. Befinner du deg på et sted der det er god plass og ikke så mange andre mennesker, og noen du ikke kjenner stopper opp ved siden av deg, vil nok dette kjennes unaturlig. Er du på et sted med mange mennesker, for eksempel på en konsert, er det ikke så unaturlig at noen du ikke kjenner, står nærme deg.
Den kulturelle konteksten betyr noe
I visse situasjoner er det kulturavhengig hvor nær andre det er akseptert å være. Som et generelt eksempel kan vi si at i Nord-Amerika og Nord-Europa vil individer gjerne ha litt mer avstand rundt seg, mens det i andre kulturelle fellesskap kan være mer naturlig med nærhet til andre. Under ser du to eksempler på hvordan den kulturelle konteksten kan være med på å påvirke nærhet og avstand til andre.
Nærprateren
I dette klippet fra den amerikanske komiserien Seinfeld ser vi et eksempel på bruk av avstand som kan forstås ut i fra en kulturell kontekst. Den ene karakteren, Aron, blir kalt en "close talker" (en "nærprater"), fordi han oppfattes som altfor nærgående når han snakker med de andre karakterene. I klippet kan vi anta at noen av dem han snakker med, tilhører den sosiale sfæren, og at det derfor er mindre aksept for nærhet:
Seinfeld på YouTube: The Close Talker
Se klippet, og legg spesielt merke til hvordan de andre karakterene reagerer på Arons bruk av avstand.
Hvordan hadde du reagert hvis noen stod så tett inntil deg når dere snakket sammen?
I hvilke situasjoner er det greit at noen står så tett inntil deg i en samtale?
Hva kan man gjøre for å takle en "nærprater"?
Det er kulturavhengig at situasjonen i dette klippet framstilles og oppfattes humoristisk, siden karakteren Aron bryter med de uskrevne reglene som gjelder innenfor denne kulturkonteksten (den nord-amerikanske). I en annen kulturkontekst, der slik nærhet i kommunikasjon er mer godtatt, hadde kanskje ikke dette klippet blitt oppfattet som noe som var ment å være humoristisk.
Nordmenns intimgrenser
Et annet eksempel på hvordan den kulturelle konteksten har noe å si for bruk av avstand, finner vi på nettsiden til boka The Social Guidebook to Norway, skrevet av Julien S Bourrelle. Canadiske Bourrelle, som flyttet til Norge i 2009, har skrevet flere humoristiske bøker om opplevelsen av å leve i en ny kultur. Les teksten om nordmenns intimgrenser på nettsiden The Social Guidebook to Norway.
The Social Guidebook to Norway: Nordmenns intimgrenser
Hva er det denne teksten formidler om nordmenns bruk av avstand og nærhet til andre? Har dere opplevd noe av det som blir beskrevet?
Kan dere kjenne dere igjen i noe av det Bourrelle beskriver?
Hva er disse beskrivelsene av nordmenn basert på, tror dere? På hvilket grunnlag kan forfatteren komme med slike beskrivelser av nordmenn?
Har det noe å si hvem som har skrevet dette, altså at det er skrevet av en som ikke er norsk?
Kilder
Bøhn, H. og Dypedahl, M. (2017). Veien til interkulturell kompetanse. Fagbokforlaget.
Dahl, Ø. (2001). Møter mellom mennesker. Interkulturell kommunikasjon. Fagbokforlaget.