Hopp til innhold

Fagstoff

Kroppen kommuniserer

Kroppsspråket inkluderer ansiktsuttrykk, blikk og øyekontakt og gester og andre kroppsbevegelser. Hvordan kan vi bruke disse ikke-verbalene signalene i kommunikasjon?

Kroppsspråk

Se filmen om kroppsspråk, og bruk punktene under til å reflektere over innholdet.

  • Gi eksempler på ulike typer kroppsspråk.
  • Vi kommuniserer med kroppen både bevisst og ubevisst. Kan du gi noen eksempler på dette?
  • Hvordan kan kroppsspråk brukes på en negativ måte? Har du opplevd dette?
  • Hvordan bruker programlederen kroppsspråket sitt når han kommuniserer?

Kroppen kommuniserer

Det verbale språket er bare ett av mange virkemidler vi bruker når vi kommuniserer med hverandre. Kroppsspråket, som ansiktsuttrykk, blikk, gester og andre kroppsbevegelser, er ofte like viktig som det vi faktisk sier.

Ansiktsuttrykk

Alle har erfaring med at ansiktsuttrykket uttrykker følelser, og at det kan si noe om hvordan en person tolker og forstår opplevelser. Sorg, glede, forbauselse, sinne og frykt eller redsel er følelser vi mennesker uttrykker mer eller mindre på samme måte ved hjelp av ansiktsuttrykk.

Å heve øyenbrynene kan bety at du er overrasket eller forbauset, eller kanskje betyr det at du er uenig med noen. Smilet er noe som mange oppfatter som et positivt ikke-verbalt uttrykk, men smilet kan også uttrykke sorg, usikkerhet eller irritasjon, alt ettersom hvordan vi smiler. Å rynke på nesa kan bety at du er misfornøyd med noe, eller kanskje er det rett og slett et uttrykk for at noe lukter vondt. Alle disse rykningene og bevegelsene i ansiktet kan kommunisere mye, og det er opp til mottakeren å fange opp og tolke disse signalene. Som ved annen ikke-verbal kommunikasjon kan konteksten hjelpe oss å forstå hva som menes fra avsenderens side.

Tenk over

  • I par: Hvordan vil dere uttrykke følgende sinnsstemninger med ansiktsuttrykk: glede, anerkjennelse, sinne, undring, irritasjon, enighet, utålmodighet?

  • Hvor viktig er ansiktsuttrykk i kommunikasjon?
Kvinne med et oppgitt uttrykk i ansiktet og håndflatene vendt opp. Foto.

Blikket

Blikket gir viktig tilleggsinformasjon om det budskapet avsenderen formidler til mottakeren. Mottakeren, på sin side, må tolke hva avsenderen forteller med blikket sitt. Blikket kan blant annet gi informasjon, regulere samværet mellom mennesker, uttrykke nærhet eller intimitet, utøve sosial kontroll, lette gjennomføringen av en oppgave, gjøre narr av noen eller vise at man lytter og følger med.


Tenk over

  • Har du opplevd situasjoner der blikk og øyekontakt enten var dominerende eller fraværende i kommunikasjonen? Hvordan var det?
  • Hvordan kan det oppleves hvis den ene bruker blikket og øyekontakt aktivt, mens den andre ikke gjør det?

Gester og kroppsbevegelser

Gester, det vil si håndbevegelser, og andre kroppsbevegelser er også en del av kroppsspråket. Håndbevegelser bruker vi blant annet til å beskrive eller understreke det vi sier, og det skjer både bevisst og ubevisst. Hvis vi observerer en kommunikasjonssituasjon, ser vi ofte at deltakerne beveger på hodet, de nikker, holder hodet på skakke eller rister på hodet når de snakker sammen. Det å trekke på skuldrene, hvordan vi sitter, og hvordan vi står og går, kommuniserer også noe. Hvis vi står med armene i kors, kan dette tolkes som et lukket kroppsspråk, og vi signaliserer avstand. På den andre siden vil et mer åpent kroppsspråk invitere til mer nærhet.

Hva gestene og kroppsbevegelsene betyr, avhenger av konteksten for kommunikasjonssituasjonen, hva avsender mener og hvordan mottaker tolker dette.


Tenk over

  • Er du bevisst på hvordan du bruker gester og andre kroppsbevegelser når du kommuniserer?

  • Pleier du å legge merke til hvordan andre bruker kroppsspråket sitt i kommunikasjon?

Kroppsspråket kan påvirke budskapet

Vi bruker ofte kroppsspråket for å understreke det vi sier verbalt. For eksempel kan øyekontakt og tydelig bruk av håndbevegelser gjøre at vi virker mer selvsikre og engasjerte, enn om vi hadde kommunisert med flakkende blikk og vært usikre på hvor vi skulle plassert hendene. Mange politikere har bevisst trent seg opp i kroppsspråk for å kunne formidle egne synspunkter og meninger med større tyngde.

Kroppsspråket kan også være med på å påvirke budskapet slik at det kan bli vanskelig for mottakeren å forstå hva som egentlig kommuniserer. Noen ganger er det slik at det vi sier med ord kommuniserer en ting, samtidig som kroppsspråket vårt kommuniserer noe annet. Hvis du for eksempel sier "Jada, det går bra med meg", samtidig som kroppsspråket ditt viser at det ikke går bra, så kan dette skape usikkerhet hos mottakeren. Stoler vi mest på det andre sier med ord, eller hva kroppsspråket deres kommuniserer?

Kulturelle forskjeller

Måten vi bruker og tolker kroppsspråk på, varierer fra kultur til kultur. For en som ikke er kjent med en annen kulturs kroppsspråk, kan dette skape vanskeligheter. Ulike kulturelle koder for kroppsspråk kan gjøre at vi ikke blir forstått, eventuelt at vi blir misforstått, til tross for at vi bruker riktige ord. Det kan også være slik at ulikt kroppsspråk kan gjøre at vi selv ikke forstår eller eventuelt misforstår andre. Også innen subkulturer i et samfunn kan det være ulikheter i kroppsspråk som kan ha betydning for samspill og kommunikasjon med andre.

Å være bevisst på at det kan være variasjoner i bruk av kroppsspråk, og også at vårt eget kroppsspråk kan oppfattes på en annen måte enn vi hadde tenkt, er et godt utgangspunkt for kommunikasjon og samspill i møter med mennesker.

Kilder

Dypedahl, M. & Bøhn, H. (2017). Veien til interkulturell kompetanse. (2. utg.). Fagbokforlaget.

Malt, U. (2019). Kroppsspråk. I Store norske leksikon. Hentet 26. februar 2021 fra https://snl.no/kroppsspr%C3%A5k

CC BY-NC-SASkrevet av Kjell Arne Standal, Guri Bente Hårberg og Ingeborg Hagen.
Sist faglig oppdatert 26.02.2021

Læringsressurser

Ikke-verbal kommunikasjon