Hopp til innhold

Fagstoff

Måten vi sier noe på, betyr noe

Kommunikasjon er mye mer enn ordene du sier. Måten noe sies på, har minst like stor betydning. Alt dette som kommer i tillegg til ordene, kan vi kalle for paralingvistikk.
Jente holder hendene opp til munnen og roper. Foto.

Paralingvistiske faktorer

Lingvistikk betyr "språkvitenskap" og handler om studiet av naturlig språk (Hageman, 2019). Para kommer fra gresk og betyr "ved siden av" eller "i tillegg" (Dahl, 2001). Paralingvistikk handler derfor om det som kommer i tillegg til ordene vi sier, altså måten vi sier noe på. Det er mange nyanser i hvordan du kan bruke stemmen din for å få fram et bestemt budskap. For eksempel vil både tonefallet og volumet være med på å formidle det som skal sies. Dette kaller vi for paralingvistiske faktorer. Enkelte forskere hevder at disse paralingvistiske faktorene er enda viktigere enn det verbale innholdet i en samtale. Hvordan ting sies, er ofte det som sies!

Måten vi sier noe på, betyr noe

Tonehøyde, tonebevegelse, lydstyrke, lydlengde, rytme og bruk av pauser er andre paralingvistiske faktorer som kan få fram nyanser i språket. Måten vi sier noe på, om det er å si noe leende, gråtende, bydende eller beveget, betyr også noe. Ytringen "det skulle aldri ha skjedd" får to ulike betydninger om den sies henholdsvis leende eller gråtende. Hvis den sies leende, kan vi tenke oss at det har skjedd noe som ikke skulle ha skjedd, og at resultatet kanskje er noe humoristisk. Hvis noen sier "det skulle aldri ha skjedd" gråtende, kan vi tolke det som om noe trist eller negativt har skjedd. Ordene i ytringen er de samme, men de paralingivsitiske faktorene gjør at vi forstår hva ytringen betyr i den gitte situasjonen.

Til paralingvistikken hører også bevisst bruk av stemmen med, som for eksempel å tale hviskende, andpustent, sløret, med sprukket stemme, dyp stemme og så videre. Hvis noen ytrer noe med en hviskende stemme, kan vi anta at det som blir ytret, er noe som ingen andre bør høre, eller at vi ikke ønsker å forstyrre hvis det er noen andre som snakker samtidig. En dyp stemme vil kanskje gi mer inntrykk av troverdighet eller selvsikkerhet, mens en sprukket stemme kan oppfattes som om noen er usikre, redde eller nervøse.

Hvordan vi bruker stemmen, er som vi kan se situasjonsbestemt, og handler også om hva vi ønsker å oppnå med kommunikasjonen vår. Hvordan paralingvistiske faktorer oppfattes av andre, avhenger også ofte av hvilke kulturelle koder vi deler. Noen kan for eksempel oppfatte bruk av høy stemme og raskt tempo som engasjement hos den som taler, mens andre kan oppfatte det som et uttrykk for sinne.

Stemmebruk på radio

Radio er et medium som er basert på lyd, og måten programlederen bruker stemmen på, er derfor et svært viktig element i radioproduksjon. I lydklippet under kan du høre Siri Knudsen i NRK fortelle om hvordan hun bruker stemmen når hun snakker på radio. Hun sier også at det er viktig å varme opp stemmen, puste godt inn og ut, og snakke rolig og tydelig. Hvilke av disse tipsene fra Siri Knudsen kan være nyttige for deg?

Stemmebruk på radio

0:00
-0:00

Kilder:

Dahl, Ø. (2001). Møter mellom mennesker: interkulturell kommunikasjon. Gyldendal Akademisk.

Hagemann, K. (2019, 16. februar). Språkvitenskap. I Store norske leksikon. https://snl.no/spr%C3%A5kvitenskap

CC BY-SASkrevet av Ingeborg Hagen.
Sist faglig oppdatert 24.02.2021

Læringsressurser

Ikke-verbal kommunikasjon