Hvorfor velferdsstat?

Disse verdiene utgjør kjernen i det vi i dag kaller menneskerettighetene, som blant annet også omfatter retten til:

• helse
• bolig
• mat
• arbeid
• utdanning

Blir disse rettighetene ivaretatt i et samfunn, sier vi at menneskene får oppfylt en del av grunnbehovene sine.

Noen foreldre er så rike at de fullt ut hadde kunnet betale for barnas utdanning og helsetjenester selv. Men for de fleste er det ikke slik. Det store flertallet ville heller ikke få tilfredsstillende helsetjenester dersom de måtte dekke alle utgiftene til lege og behandling ved sykdom.

Noen mennesker er født med så store funksjonshemninger at de må ha hjelp til det meste i hverdagen, og mange av oss støter i ulike faser av livet på problemer som vi trenger hjelp til å håndtere. Da må offentlige myndigheter tre støttende til.

Disse eksemplene viser at enkeltmennesker kan trenge hjelp fra offentlige myndigheter for å kunne gjøre bruk av rettighetene sine. Samfunnet som fellesskap tjener også på at alle får like muligheter til å delta og får brukt evnene sine. Alle tjener for eksempel på at flest mulig får en solid utdanning, at syke får hjelp så de kan gjøre nytte for seg i arbeidslivet, og at så mange som mulig får et inntektsgivende arbeid.

Begrunnelsen for velferdsstaten handler altså om at menneskene trenger den både som individer og som medlemmer av et fellesskap. De fleste trenger velferdsstaten dersom de skal kunne leve et menneskeverdig liv med muligheter til å få oppfylt viktige behov.