Statlige helsetjenester

Tidligere var det vanligere å skille mellom somatiske sykehus, som hovedsakelig behandler kroppslige sykdommer, og psykiatriske sykehus, som behandler psykiske lidelser. I dag inngår psykiatriske avdelinger ofte som en del av det totale sykehustilbudet.

Sykehusenes funksjon

Sykehusene tilbyr befolkningen spesiell behandling og undersøkelse som ikke kan gjøres på legekontoret. Folk oppsøker vanligvis sykehuset fordi de har blitt henvist dit av fastlegen. På sykehuset får pasientene utredning av sin plage eller sykdom og videre medisinsk oppfølging og behandling. De som trenger det, får opphold og omsorg på sykehuset. Mennesker som har behov for medisinsk nødhjelp, kommer til akuttmottaket med ambulanse. Sykehusene driver også med forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende.

Organisasjon

Et sykehus er en stor institusjon som organiseres i administrative avdelinger eller stabsenheter som tar seg av administrasjon, økonomi og media, og i klinikker med medisinske oppgaver. Hver avdeling og klinikk har en ansvarlig leder. Klinikkene deles inn etter medisinske fagområder (øre-nese-hals, kirurgi, akuttmedisin) og består av underliggende avdelinger og enheter. Fødeavdelinga og gynekologisk avdeling finner du for eksempel under kvinneklinikken. Noen avdelinger har egne sengeposter hvor pasienter tas imot til døgnopphold med innleggelse. Andre har poliklinikker, som i motsetning til sengeposter behandler pasientene uten å legge dem inn. Det er vanlig at sykehusavdelingene har begge deler.

Arbeidsfordeling

På sykehuset arbeider helsesekretærer, helsefagarbeidere, leger, sykepleiere, fysioterapeuter, radiografer, bioingeniører, psykologer, portører og annet helsepersonell. På grunn av institusjonens omfattende og kompliserte struktur og oppbygning er det heller ikke uvanlig med økonomer, ingeniører og informasjonsarbeidere blant de ansatte. Den døgnkontinuerlige driften av sykehuset avhenger av at mange forskjellige yrker og enheter arbeider godt sammen. Helsesekretærer tar imot og registrerer pasienten, sykepleieren sørger for pleie, legen diagnostiserer og behandler, mens bioingeniøren for eksempel finner svar på blodprøver på sykehuslaboratoriet. Renholdspersonell sørger for at hygienen på sykehuset ivaretas, mens portørene transporterer pasienten til og fra ulike avdelinger.

Psykiatriske sykehus og psykiatriske avdelinger spesialiserer seg på psykiske lidelser og tilhører spesialisthelsetjenesten. Her kan pasienter med behov for psykisk hjelp få undersøkelse, behandling og opphold med sengeplass. Psykiatriske sykehus tilbyr også dagopphold og poliklinisk behandling. I tillegg til sykehusene finnes det distriktspsykiatriske sentre som samarbeider med kommunehelsetjenesten.

Et distriktspsykiatrisk senter er en faglig selvstendig enhet som har ansvar for en stor del av de allmennpsykiatriske tjenestene innenfor et geografisk område. Senteret skal ha poliklinikk, dagtilbud og døgntilbud under en felles faglig ledelse.

Psykiatriske sykehusavdelinger eller psykiatriske sykehus gir behandlingstilbud som krever høyere bemanning og/eller spesialkompetanse enn det distriktspsykiatriske sentre klarer å tilby. Disse sykehusfunksjonene er:

• akuttfunksjon med plikt til å gi øyeblikkelig hjelp
• oppfølgende behandling i døgnavdeling, særlig for tvangsinnlagte pasienter og eventuelt i lukket avdeling for personer som har voldelig atferd og en alvorlig psykisk lidelse
• behandling i sikkerhetsavdeling

Ulike spesialavdelinger

Psykiatriske sykehus er ofte delt inn i avdelinger eller poster som spesialiserer seg innen ulike psykiske lidelser. Helsefagarbeidere, helsesekretærer, psykiatere, psykologer, psykiatriske sykepleiere og vernepleiere arbeider på de ulike postene.

Akuttposter tar imot mennesker med alvorlige sinnslidelser til korttidsopphold ved kriser. En stor andel av innleggelsene skjer som øyeblikkelig hjelp enten frivillig eller som tvangsinnleggelser. På intermediærposter er pasientene innlagt for noen uker eller måneder. Rehabiliteringsposter driver langtidsbehandling og rehabilitering. Alderspsykiatrisk avdeling tar imot eldre pasienter til utredning og planlegging av videre oppfølging. Sikkerhetsavdelinger er for sinnslidende som kan være til fare for andre.

Ambulansetjenesten hører også til spesialisthelsetjenesten og er underlagt de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene kan også legge ut driften til private foretak. Ambulansetjenesten omfatter både bakke-, luft- og sjøfartøy. Disse har personell og utstyr tilpasset transport av syke og skadde samt akuttmedisinsk behandling (medisinsk nødhjelp) før og under transport til sykehus. Ambulansetjenesten samarbeider tett med akuttmottaket på sykehuset.

Hovedfunksjonen til ambulansene er beredskap for utrykning til pasienter som trenger medisinsk nødhjelp utenfor sykehuset. Utrykningskjøretøyene koordineres av en AMK-sentral (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) som kan kontaktes på nødnummeret 113 ved behov for øyeblikkelig nødhjelp. Ambulansetjenesten spiller derfor en viktig rolle ved store ulykker og katastrofer.

Statens helsetilsyn fører tilsyn med barnevern og sosial- og helsetjenestene i hele landet. Pasienter, brukere og nærmeste pårørende har rett til å varsle Helsetilsynet om dødsfall og svært alvorlige skader etter hendelser som har sammenheng med helsehjelp, og dette kan gjøres gjennom innlogging på Helsenorge.

Virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester har varslingsplikt til Helsetilsynet ved "[...] dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker som følge av tjenesteytelsen eller ved at en pasient eller bruker skader en annen. Varslingsplikten gjelder dersom utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko" (Helsetilsynet 2021).