Velstandssamfunn og velferdssamfunn

Enklest kan vi si at et velstandssamfunn er et samfunn der det blir produsert mer enn nok av varer og tjenester, og at det store flertallet har råd til å skaffe seg de varene og tjenestene de trenger. En vanlig måte å finne ut hvor mye som blir produsert i et land, er å beregne verdien av alle varene og tjenestene som blir produsert i landet i løpet av et år.

For å kunne avgjøre om et samfunn kan kalles et velferdssamfunn, må vi se på hvordan grunnleggende goder virkelig er fordelt på innbyggerne. Med grunnleggende goder mener vi mat, bolig, arbeid, klær, mulighet til utdanning, helsetjenester og frihet fra undertrykkelse. Dersom deler av befolkningen mangler disse godene, har vi ikke med et velferdssamfunn å gjøre.

For å sikre at alle skal få sjansen til å tilfredsstille de grunnleggende behovene, er det vanlig at offentlige myndigheter tar på seg et visst ansvar for fordelingen av slike goder. I Norge blir dette gjort av de statlige og kommunale styresmaktene.

Dersom de statlige styresmaktene tar på seg ansvaret for at ingen forkommer på grunn av dårlig økonomi eller mangel på andre ressurser, kaller vi staten en velferdsstat. Da garanterer staten at alle skal ha penger nok til mat, hus og klær. Alle skal ha et tilbud om utdanning eller arbeid, alle skal kunne få medisinsk hjelp.

I Norge er ansvaret for velferdsgodene fordelt mellom staten, fylkeskommunene og kommunene.

Det er vanlig å dele velferdsstaten inn i

• oppvekstsektoren
• helsesektoren
• sosialsektoren
• trygdesystemet

Stortinget vedtar for eksempel lover som sikrer de arbeidsledige trygd, sosialhjelp til dem som trenger økonomisk støtte til livsopphold og uføretrygd til dem som har pådratt seg så dårlig helse at de ikke kan arbeide. Videre kan staten vedta at alle har rett til utdanning i 13 år, at alle skal ha en fastlege, og at alle skal få nødvendig sykehusbehandling Statlig støtte til medisiner skal sikre at alle har råd til de medikamentene de trenger.

FN har flere ganger kåret Norge til det beste landet å bo i, blant annet på grunn av våre velferdsgoder. Som fagarbeider innenfor helse- og oppvekstsektoren vil du ha en jobb der du skal bidra til at mennesker opplever at velferdsstaten fungerer.