Lover og forskrifter

En lov er den viktigste rettskilden for å løse tvister eller dømme etter ved straffbare forhold. Med tvist mener vi en uenighet eller uklarhet. Det er Stortinget som vedtar lover.

Domstolene bruker lovene. Det er tingretten som dømmer både i sivile saker og straffesaker. En dom i tingretten kan ankes til lagmannsrett eller høyesterett. Du kan lese mer om dette på sidene til samfunnsfag.

Lover er gjerne ganske generelle. Derfor overlater Stortinget til forvaltningsapparatet å utdype innholdet i en lov. Forvaltningsapparatet kan være et departement eller et direktoratet. Mange av forskriftene du møter som fagarbeider, er gitt av Kunnskapsdepartementet. Andre er gitt av Helsedirektoratet.

En forskrift inneholder utfyllende regler i forhold til teksten i selve loven. I praktisk arbeid bruker vi gjerne forskriften når vi skal finne ut hvilke regler som gjelder. Alle forskrifter hører til en lov. Vi sier at forskriften er hjemlet i loven.

Vi skiller mellom sentrale og lokale forskrifter. Lokale forskrifter vedtas av for eksempel kommunestyret i en kommune.

Alle lover og forskrifter som gjelder i Norge, er tilgjengelige på www.lovdata.no. Disse sidene blir oppdatert hver gang regelverket endres eller nye regler vedtas. På sidene til lovdata kan du også finne informasjon om hvordan lovverket anvendes i rettssaker.

Les mer om lover på Lovdata.no