Sau: atferd, fôring og stell

Den mest vanlige driftsformen legger opp til at lamma fødes cirka tre uker før det vanligvis er høvelig å slippe dem på innmarksbeite. Etter en gradvis overgang fra innefôring til beite går dyra på innmarksbeite i noen uker før de slippes i utmarka. Når det skjer, kommer selvsagt an på hvor utmarka ligger, og når planteveksten kommer i gang der.

Noen sauer går på innmarksbeite hele sommeren, mens andre slippes på beite i skog eller ravinelandskap i lavlandet. Men en stor del av norske sauer beiter i fjellområdene om sommeren. På mange slike fjellbeiter trekker sauene oppover i landskapet etter hvert som snøen smelter og planteveksten kommer i gang. På den måten er de sikret friske beiter med unge og næringsrike planter det meste av sesongen. Der sauen beiter i fjell og annen utmark, er det vanlig å organisere sanking om høsten for å samle dyra og få dem enten i hus eller levert til slakt. Noen ganger er det formålstjenlig at de går ei stund på innmarksbeite igjen om høsten, før de tas inn eller slaktes. Sauene klipper gjerne to ganger i året. På høsten etter innsett, før parring, og om våren, før lamminga. Noen klipper også lamma på høsten før de sendes til slakt.

I og med at sauene beiter i utmark, er det ikke til å unngå at vi mister en del dyr gjennom beitesesongen. I gjennomsnitt går mellom 5 og 10 prosent av lamma tapt. I noen områder i landet skyldes dette at mange blir tatt av rovdyr, mens det i andre områder er sjukdommer og skader som er den viktigste dødsårsaken.

Sauene tar opp store deler av det fôret de trenger, på beite, men dette gir ikke tilstrekkelig næring året rundt. Mange høster mye på utmarksbeite, men bør gjerne få tilgang til næringsrikt innmarksbeite vår og høst. På vinterstid må de ha konservert grovfôr, enten i form av surfôr eller høy. Vi må som regel også gi sauene noe tilskudd av kraftfôr for at de skal produsere så mye og så raskt som vi trenger for å oppnå rimelig lønnsomhet. Spesielt er søyene avhengige av ekstra energi i tida like før og etter lamming. Søyer som er magre mot slutten av drektighetstida, kan være utsatt for en sjukdom som kalles drektighetsforgiftning.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Tom Knudsen

Lamma bør gjerne også få noe kraftfôr for å komme godt i gang, med mindre de har tilgang på særlig godt og næringsrikt vårbeite. Det har vist seg at god og rask tilvekst om våren gjør lamma bedre i stand til å ta opp og utnytte beite i løpet av sommeren, slik at høy vekt ved beiteslipp som regel også resulterer i høy vekt ved sanking om høsten. I de periodene da sauene ikke får kraftfôr, er det viktig å sørge for tilskudd av mineraler og vitaminer. Bevisst bruk av saltslikkestein kan være et godt hjelpemiddel for å kunne følge og ha tilsyn med sau som går på utmarksbeite.

Ved inngangen til 2021 var det i overkant av 13 500 besetninger med sau her i landet. Det vil si at det er noen flere besetninger med sau enn med storfe. Vi har hatt i underkant av én million vinterfôra sauer de siste åra. Hver søye får i gjennomsnitt litt over 1,6 lam og produserer vel 70 kg kjøtt per år. I 2020 ble det produsert 24 561 tonn sauekjøtt i Norge. Det produseres om lag 4000 tonn ull i året.