Hopp til innhold
Bokmål
Fagstoff

Framstilling av sider

Produksjonen av sider skjer på en måte som likner på vinproduksjon. Den viktigste forskjellen ligger i råvarene som benyttes. Mens sider lages av eplejus, er det druejus som brukes i vinproduksjon, og som gjennomgår gjæringsprosessen.

Valg av epler

Eplene som brukes til å lage sider, spiller en veldig viktig rolle for smaken og kvaliteten på den ferdige drikken. I Norge er det vanlig å bruke de samme eplene som vi spiser. Du har kanskje smakt og hørt om aroma, discovery, summerred eller gravenstein? Dette er de fire mest brukte eplene til sider i Norge. Noen land bruker spesielle sider-epler. Målet med valg av eplesort er å få et balansert forhold mellom sødme, syre og tanniner som gir sideren sin karakter.

Fra eple til sider på flaske

Det finnes flere måter å produsere sider på, avhengig av teknikker, råvarer og ønsket resultat. Prosessen som beskrives her, er en vanlig framgangsmåte, og den foregår i sju trinn:

1. Høsting og forberedelser

Eplene blir plukket for hånd i Norge når de er modne. De blir deretter vasket for å fjerne jord og andre urenheter.

2. Kverning

Etter vasken blir eplene kvernet før de blir presset.

3. Pressing

Eplemassen vi får etter kverning, blir så presset for å trekke ut safta. Dette blir vanligvis gjort med en eplepresse, den kan være manuell eller mekanisk. Safta som kommer ut, kalles eplesaft eller eplejus, og dette er denne som skal gjæres for å lage sider.

4. Klaring

Før eplejusen blir satt til gjæring, blir den ofte klaret. Det vil si at man fjerner partikler som kan gi sideren uønsket smak.

5. Gjæring

Eplesafta blir deretter satt til gjæring. Dette kan gjøres med naturlig gjær som finnes på eplene, eller vi kan tilsette ønsket kommersiell gjær for å kontrollere prosessen bedre. Gjæringa skjer i en gjæringstank, der det blir dannet alkohol i safta når gjæren bryter ned sukkeret i safta. Gjæren gir også smak og aroma til sideren.

Gjæringsprosessen kan ta alt fra et par uker til flere måneder, avhengig av temperatur og ønsket resultat.

6. Lagring og modning

Etter at gjæringa er ferdig, får sideren gjerne hvile eller modnes i noen måneder. Denne modningen skjer ofte i store ståltanker eller eikefat. Modningstid er viktig for å utvikle de riktige smakene – her kan man justere både smak og klarhet ved hjelp av teknikker som filtrering eller små justeringer av sukkerinnhold.

7. Karbonisering og tapping

Når sideren er ferdig gjæret og har modnet, blir den vanligvis tappet på flasker. Mange produsenter tilsetter karbondioksid etter tapping for å få bobler, mens noen har fått naturlige bobler ved at gjæren avgir CO2 under gjæringsprosessen. Det finnes også stille sider, det vil si at den er uten bobler.

Skrevet av Bente Iren Vonheim.
Sist oppdatert 28.01.2026