Kongekrabbe

Utbredelse

Det var russiske forskere som i 1960-åra introduserte kongekrabben til Barentshavet fra Okhotskhavet på den russiske Stillehavskysten. Hensikten var å øke verdigrunnlaget for befolkningen i Murmansk. Siden har krabben spredd seg østover og vestover i det sørlige Barentshavet og er trolig kommet for å bli. Kongekrabbe er en fellesressurs som Norge forvalter sammen med Russland.

Bestand

Kongekrabben er en verdifull ressurs, men søkelyset rettes også mot det faktum at krabben er en introdusert art. Fra norsk side ønsker man å forhindre at den sprer seg til nye områder. Hovedmålet for forvaltningen av krabben er derfor å holde bestanden på et lavmål vest for 26° Ø (Nordkapp).

Fangst og fangstredskaper

Den norske fangsten av kongekrabbe kom i gang så seint som i 1994 – først som et forskningsfiske, men fra og med 2002 på kommersiell basis. Fangsten foregår ved hjelp av spesielle krabbeteiner. Fiske etter kongekrabbe foregår hele året i Norge, men er regulert og mest intensivt i høst- og vinterhalvåret i kvoteregulerte områder.

Anvendelse

Kongekrabbe selges vanligvis kokt, men også fryst rå. Ferdig kokte kongekrabbeklør regnes av mange som en delikatesse og kan brukes som tilbehør i varme retter eller som egne kalde retter. Den kan serveres naturell på lignende måte som andre kokte krepsdyr. Rå klør av kongekrabbe kan kokes eller gratineres og tilberedes i ulike retter på lignende måte som hummer eller kreps.

Film: Kongekrabbe

I denne filmen (lengde 2:59) kan du lære hvordan du koker, renser og tilbereder kongekrabbe.

Næringsinnhold

Kjøtt av kongekrabbe er en god proteinkilde og inneholder lite fett.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.